Sigismund I av Polen

konge av Polen fra 1506 til 1548

Sigismund I av Polen (litauisk Žygimantas Senasis, født 1. januar 1467 i Kozienice, død 1. april 1548 i Kraków) var konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1506 til sin død i 1548. Han var sønn av Kasimir IV av Polen og Elisabeth av Habsburg. Sigismund etter fulgte brødrene Johann I av Polen og Alexander av Polen på den polske tronen.

Sigismund I av Polen
Født1. jan. 1467[1][2]Rediger på Wikidata
Kozienice[2]
Død1. apr. 1548[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Kraków[2]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Polen (1507–1548) Rediger på Wikidata
EktefelleBarbara Zápolya (1512–)[3]
Bona Sforza (1518–)[2][4][3]
Partner(e)Katarzyna Telniczanka
FarKazimierz IV Jagiellończyk[2]
MorElisabeth av Habsburg[2]
Søsken
12 oppføringer
Elizabeth Jagiellon
Anna av Polen
Barbara Jagiellon
Sofia Jagiellonica[2]
Hedvig Jagellonerinnen
Vladislav II av Böhmen og Ungarn[2]
Kasimir[2]
Alexander Jagiellon[2]
Jan I Olbracht[2]
Elżbieta Jagiellonka
Elisabeth
Fryderyk Jagelliończyk[2]
Barn
11 oppføringer
Hedwig av Polen
Sigismund II August av Polen[2]
Zofia Jagiellonka
Anna Jagiellonka[2][5]
Katarina Jagellonica[2]
Anna Jagiellon
John Jagiellon[2][6]
Katarzyna
Regina Szafraniec
Wojciech Olbracht
Isabella Jagiellon[5]
NasjonalitetKongedømmet Polen
GravlagtWawel-katedralen
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Praise to King Sigismund
Signatur
Sigismund I av Polens signatur
Våpenskjold
Sigismund I av Polens våpenskjold

I 1514 mistet han den litauiske byen Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva, noe som styrket hans argumentasjon for at Polen-Litauen burde ha en stående hær. I 1515 allierte han Polen-Litauen med det tysk-romerske riket under Maximilian I av Det tysk-romerske rike, alliansen betydde at habsburgerne giftet seg inn i broren Ladislaus II av Ungarns familie. På grunn av dette giftermålet kom senere Bøhmen og Ungarn under habsburgerne i 1526 da Sigismunds nevø Ludvig II av Ungarn døde.

De polske krigene mot Den tyske orden ble avsluttet i 1525, da stormesteren Albrecht av Preussen (som også var Sigismunds nevø) konverterte til protestantismen sekulariserte ordenen og ble polsk-litauisk vasall.

I 1526 annekterte han Hertugdømmet Masovia etter at Janusz III av Masovia døde. Nihil novi-loven ble innført mens broren Alexander var konge. Loven medførte kongen ikke kunne vedta lover uten det polsk-litauiske parlamentets (Sejm) samtykke. Dette svekket sentralmakten og vanskeliggjorde Sigismunds forhold til adelen. På tross av dette klarte Sigismund å etablere og vedlikeholde en vernepliktshær i 1527.

Sigismund forsøkte å holde fred med Krim-khanatet, naboen i sør, men var ute av stand til å stoppe de gjentatte grensetreffningene.

Da Sigismund døde 1548 overtok sønnen Sigismund II August av Polen tronen.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118797158, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Visuotinė lietuvių enciklopedija Online[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage person ID p11140.htm#i111394, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Q24350569[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kniaziowie litewsko-ruscy od końca czternastego wieku, side(r) 201[Hentet fra Wikidata]