Kasimir Jagiellon

Kasimir Jagiellon (litauisk Kazimieras, polsk Kazimierz; født 3. oktober 1458 i på Wawelvorgen i Kraków, død 4. mars 1484 i Grodno) var en prins av kongedømmet Polen og av Storfyrstedømmet Litauen som ble nasjonal skytshelgen for Litauen og Polen, foruten særskilt helgen for de unge. Kasimir lot seg ikke loke av hofflivets luksus, men levde helst i ensomhet og bønn. Han avla kyskhetsløfte og levde i askese.

Kasimir Jagiellon
Šventasis Kazimieras, 1594.jpg
Født3. okt. 1458[1]Rediger på Wikidata
Kraków[2]Rediger på Wikidata
Død4. mars 1484[1]Rediger på Wikidata (25 år)
Hrodna[3][2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Far Kazimierz IV Jagiellończyk[4]Rediger på Wikidata
Mor Elisabeth av Habsburg[4]Rediger på Wikidata
Søsken
11 oppføringer
Barbara Jagiellon, Anna av Polen, Sofia Jagiellonica, Hedvig Jagellonerinnen, Elizabeth Jagiellon, Vladislav II av Böhmen og Ungarn, Alexander Jagiellon, Jan I Olbracht, Sigismund I av Polen, Elżbieta Jagiellonka, ElisabethRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storfyrstedømmet LitauenRediger på Wikidata
Gravlagt Vilnius katedralRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var et medlem av Huset Jagello, født på borgen Wawel, det kongelige palass i Kraków.[5]

Den hellige Kasimir var barnebarn av Vladislav II Jagello av Polen og den andre sønnen til kongen av Polen og storfyrsten av Litauen, Kasimir IV av Polen, og dronning Elisabeth av Habsburg av Ungarn. Hans bestefar på morsiden var kong Albrecht II av Det tysk-romerske rike, konge av Ungarn og av Böhmen.

VirkeRediger

Fra han var ni år gammel ble Kasimir utdannet av Jan Długosz og Filippo Buonaccorsi (også kjent som Filip Callimachus). Da han var 13 år gammel ble han tilbudt Ungarns kongekrone av fraksjoner som satte seg opp mot kong Mattias Corvinus. Kasimir, ivrig etter å forsvare kristendommen mot angripende tyrkere, aksepterte tilbudet og dro til Ungarn for å motta kronen.

Hans onkel Vladislav III, konge av Polen og Ungarn, hadde blitt drept tidligere i slaget ved Varna i dagens Bulgaria i 1444. Kasimir lyktes ikke i sin tronovertagelse og kom tilbake som en flyktning. Hans far, Kasimir IV, fikk ham godt utdannet i offentlige affærer og da hans bror Vladislav ble konge i Böhmen, ble Kasimir gjort til kronprins og arving til Polens trone.

Mellom 1479 og 1484 tilbrakte hans far det meste av sin tid i Vilnius for å ta seg av sine affærer i Litauen. I mellomtiden og farens fravær fungerte Kasimir som viseregent i Polen. Mellom 1481 og 1483 administrerte han staten med stor klokskap og rettferdighet, heter det. Hans far forsøkte å arrangere et ekteskap med en datter av keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike, men Kasimir foretrakk å være enslig. Svekket av overdreven faste utviklet han alvorlige lungeproblemer, muligens tuberkulose. På en reise til Litauen i 1484 ble han syk og døde i Grodno.

Hans levninger ble gravlagt i Vilnius, og hviler i barokkapellet som bærer hans navn i katedralen i Vilnius.

Den hellige Kasimir levde og regjerte med stor verdighet og utøvde stor sjarm og karakter. Flere mirakler er blitt tilskrevet ham.

HelligkåringRediger

Han ble helliggjort av pave Hadrian VI i 1522 og er skytshelgen for Litauen. Den 11. juni 1948 navnga pave Pius XII den hellige Kasimir som en særskilt helgen for alle unge mennesker.

Byene Kvėdarna og Nemunaitis i Litauen har helgenen avbildet på sine våpenskjold.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118721089, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.2162[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «St. Casimir», artikkel i Catholic Encyclopedia