Sifnos
Sifnos (gresk Σίφνος) er en gresk øy i den i egeeiske øygruppa Kykladene. Øya ligger ca 130 km sydøst for Athen omgitt av naboøyene Milos, Kimolos, Serifos og Paros. Samtidig er den en kommune innen Regionen Sørlige egeiske øyer.
| Sifnos | |||
|---|---|---|---|
| Σίφνος | |||
 Kamares og havnen | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe | Kykladene | ||
| Areal | 73,942 km² | ||
| Høyeste punkt | Profitis Ilias (682 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 2 442 (2001[1]) | ||
| Befolkningstetthet | 33,03 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Sifnos 36°58′00″N 24°43′00″Ø | |||
Beskrivelse rediger
Flateinnholdet er omtrent 74 km²; lengden 15 km og største bredde 7,5 km. Det høyeste punktet er den 682 moh høye Profitis Ilias.[2] Klosteret på fjelltoppen har vært forlatt siden 1800-tallet.
Sifnos har i dag over 2 000 fastboende. Av disse bor ca 1 000 de sammenvokste stedene Apollonia/Artemonas. Ytterligere 200 innbygger bor i havnestedet Kamares. Herfra er det regelmessige ferjeanløp til og fra Pireus og naboøyene.
100 meter over den bratte østkysten ligger det tidligere hovedstedet Kastro som er bygd som en borg. Husene er lagt i en sirkelform hvor ytterveggene danner den ytre forsvarsringen.
Til å være Kykladene er øya svært grønn og landbruket, særlig oliven- og vindruedyrking spiller fremdeles en stor rolle. Det samme gjør pottemakervirksomhet, som har vært drevet her siden oldtiden. Gruvedrift (gull, sølv og bly) gjorde øya rik i antikken, men drives ikke i dag. I nyere tid er turismen blitt stadig viktigere. Hotel Sifnos er den største turistbedriften.
Historie rediger
Det ble drevet gruvedrift på bly, sannsynligvis også sølv, allerede i siste del av yngre steinalder, kort før 3000 f.kr. Funnene står i sammenheng med de som er gjort i Kefala på øya Keos. Funn av keramikk og en pilspiss av obsidian regnes å være fra samme tid.[3]
Det er gjort funn som viser at øya var bebodd i bronsealderen; enkelte spor antyder at funnene er fra tidlig- og mellomkykladisk tid. For stedet Agios Andreas på fjelltoppen med samme navn kan den første bosetning tidligst påvises til senmykensk tid, ca 1300 til 1230 f. kr. Agios Andreas var befestet ved hjelp av en mur med tilhørende tårn. Stedet ble igjen bebodd i den geometriske tiden og befestningene forsterket. Ytterligere detaljer er ikke kjent da det værutsatte anlegget er sterkt erodert.
Siofnos var en rik øy i antikken på grunn av gull, sølv og bly, og det gjorde innbyggerne i stand til å reise en thesauros i helligdommen på Delphi. Senere i den klassiske tiden minket forekomstene og øya ble forarmet.
Referanser rediger
- ^ Ifølge folketellingen i 2001, av det greske nasjonale statistiske byrå (ΕΣΥΕ) (PDF, 1.009 kb)
- ^ Τα βουνά των Κυκλάδων
- ^ Eva Alram-Stern (red.): Die Ägäische Frühzeit – bind 1, Das Neolithikum in Griechenland. Verlag der österreichischen Akademie der Wissenschaften, 1996, ISBN 3-7001-2280-2, side 459
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Sifnos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
