Kimolos (gresk: Κίμωλος) er en gresk øy innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Den er lokalisert sørvest for de andre øyene og ligger nær den større øya Milos. Den er betraktet som preget av jordbruk og middelklasse, og er ikke blant de kjente og populære turistmålene i Kykladene, og tilsvarende er det tidvis dårlig fergeforbindelse til øya. Kimolos er det administrative senteret for kommunen Kimolos som også omfatter de ubebodde øyene Polyaigos, Agios Efstathios og Agios Georgios (som eies av en lokal reder). Kommunens landareal består av 53,251 km², men Kimolos alene har et areal på 36 km². Hovedstaden er Khorio Kimolou, havnen er Psathi og det høyeste punktet er 364 meter. De bodde 910 innbyggere ved folketellingen i 2011.[1]

Kimolos
Κίμωλος
Ruiner på Kimolos
Geografi
PlasseringEgeerhavet
ØygruppeKykladene
Antall øyer4
Areal 36 km²
Høyeste punkt– (364 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Største bosetningKhorio Kimolou
Demografi
Befolkning910 (2011)
Befolkningstetthet25,28 innb./km²
Posisjon
Kart
Kimolos
36°29′N 24°20′Ø

Historie rediger

 
Milos, Kimolos (øvert til høyre), Polyegos (høyre) og Andimilos (venstre)

Øyas navn er avledet fra Kimolos, i henhold til den legendariske tradisjonen var han øyas aller første innbygger. Den har også blitt nedtegnet som Ekhinousa i antikken, muligens etter slangekvinnen Ekhidna, et legendarisk uvesen i gresk mytologi,[2] og huggormer er vanlige på øya den dag i dag. Siden antikken var øya slagmark for krigen mellom Sparta, hersker av Milos, og Athen, hersker av Kimolos.

I middelalderen var øya kjent som Argentiera (gresk: Αρτζεντιέρα) grunnet de sølvfargete bergene på sørkysten. Siden den gang har denne bergarten vært handelsvare og gjorde øya til en betydelig møtested for handel. Sammen med resten av Hellas ble øya underlagt Det osmanske rike fram til den greske uavhengighetskrigen som brøt ut i 1824. Kimolos ble gjenforent med den moderne staten Hellas i 1829 sammen med de øvrige øyene i Kykladene.

Geologi rediger

Kimolos, Milos og de mindre øyene rundt tilhører den egeiske vulkanske bue og består hovedsakelig av sur vulkansk fjell. I en del steder kan førvulkansk grunnfjell bli sett. Store områder av Kimolos er dekket av den porøse bergarten tuff og vulkansk aktivitet er opplagt fra de varme kildene, eksistensen av kjent geotermisk felt, det karakteristiske landskapet og de merkelige landskapsformene.

Øya er rik på mineraler innenfor silikagruppen og av viktige industrimineraler. En av de mest kjente geologiske formasjonene på Kimolos er Skiadi som er stor soppformet stein som dominerer midten av vindfylt liten dal i øyas indre. Årsaken til dens utseende er vær og vind, og ulik hardhet i steinen. Dens fundament er gjort av mykere materiale enn toppen av den, og av den grunn har vinden i århundrenes løp sandslipt steinen og gitt den en karakteristisk og karismatisk form. Denne eroderende prosessen kalles for ablasjon.

Beboere rediger

I mer enn 150 år har Kimolos, i likhet med de øvrige greske rurale områdene, vært en fattig landsbruksøy fram til begynnelsen av 1980-tallet da den første sepde turistutviklingen begynte, noe som i stor grad har økt levestandarden til øyboerne. Uansett har befolkningen svunnet hen grunnet utflytting og om vinteren er det stort sett rundt 600 mennesker igjen av de rundt 900 registrerte øyboerne, de er stort sett pensjonister. I henhold til skoleopptegnelser er antallet unge umyndige rundt 100. Det meste av den voksne arbeidende befolkningen er involvert i øyas enkle turistindustri, som hoteller og restauranter, samtidig som de også driver på med tradisjonell landbruk, hovedsakelig i vintermånedene. Turistindustrien er fortsatt lite utbygget.

Lokalstyre rediger

Etter kommunevalget i oktober 2006 ble Theodoros-Gerasimos Maganiotis den nye ordføreren på øya for perioden 2007-2010. Han utgir også øyas eneste avis, Kimoliaka Nea. Kimolos har en lokal politistasjon, en havnemyndighet underlagt kystvakten på Milos. Kimolos er en del av Milos' regionale enheter.

Transport rediger

Alle kjøretøyer er tillatt på øya, men i sommermånedene er det mange på parkeringsplasser i de befolkede områdene. Det finnes også buss og drosjer.

Kimolos tilhører skipslinjene til de vestlige Kykladene og er knyttet til de nærmeste øyene og til havnen i Pireus (havnebyen til Athen) med ferge året rundt og katamaraner i turistsesongen. Hyppigheten i rutetidene varierer med sesongen. Det er også mulig å reise via Milos som har hyppigere ruter.

Referanser rediger

  1. ^ Detaljert folketelling for 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
  2. ^ Ekhidna, Theoi

Eksterne lenker rediger