Sickan Carlsson

svensk skuespiller og sanger

Sickan Anna-Greta Carlsson Adamsson (født 12. august 1915 i Södermalm i Stockholm, død 2. november 2011 i Södermalm i Stockholm) var en svensk skuespiller, sanger og revyartist. Carlsson medvirket i filmer som Klart till drabbning (1937), Landstormens lilla Lotta (1939), Löjtnantshjärtan (1942), Gröna hissen (1944), Min syster och jag (1950), Sjunde himlen (1956), Du är mitt äventyr (1958), Fröken Chic (1959), Lustgården (1961) og Charlotte Löwensköld (1979).

Sickan Carlsson
SickanCarlsson.jpg
Født12. aug. 1915[1][2][3]Rediger på Wikidata
StockholmRediger på Wikidata
Død2. nov. 2011[4][1][2][3]Rediger på Wikidata (96 år)
StockholmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, skuespillerRediger på Wikidata
Ektefelle Sölve AdamssonRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Bromma kyrkogård (2012–)[5][6]Rediger på Wikidata
Aktive år1932
IMDbIMDb

BiografiRediger

OppvekstRediger

Sickan Carlsson var datteren til typografen Witus Carlsson og butikkmedarbeideren Siri Lindblom. Hun var deres eneste barn og vokste opp på Södermalm og Östermalm i Stockholm. Fornavnet sitt fikk Sickan etter sin fars favorittskuespiller Sickan Castegren. Som ung hjalp hun til i sin tantes matbutikk i Gamla stan.[7]

I tiårsalderen opptrådte Sickan Carlsson for første gang i radio. Sammen med veninnen Birgit Tengroth sang hun Alice Tegnérs vise «Blåsippor» i radioprogrammet "Barnens brevlåda" som ble ledet av Sven Jerring.[8] På høsten 1930 medvirket hun først gang i Typografförbundets amatørrevy Typernas revyGröna Lund. Der ble hun forespurt av Södra teaterns sjef, Björn Hodell, om hun ville delta i teaterets revy samme høst, men Carlssons mor sa nei ettersom hennes datter fortsatt gikk på skolen. Carlsson medvirket i fagforeningens revy følgande høst og ble da oppringt av sjefen i IRE-film, Olof Thiel, som ba henne om å prøvespille for hovedrollen i filmen En stulen vals (1932). Hovedrollen ble dog gitt til Aino Taube, men Carlsson fikk isteden en birolle i filmen.[9]

KarriereRediger

I 16-årsalderen sluttet Carlsson på skolen og etter et kort gjestespill på Naima Wifstrands teater på Vattugatan begynte hun på Södra Teatern i oktober 1932. Hennes første teaterstykke var komedien Vi som går köksvägen med Thor Modéen og Birgit Chenon. Deretter medvirket hun i Södra Teaterns nyttårsrevy 1933, Ett leende år. I februar 1933 underskrev hun en treårig elevkontrakt med Svensk Filmindustri. Hennes første film for Svensk Filmindustri var Kära släkten (1933), med Gösta Ekman og Tutta Rolf. Med doble engasjementer fikk hun spille inn film på dagtid og spille revy på kveldene.

På høsten 1935 fikk hun et engasjement for å turnere med den franske komedien Kokottskolan med Karl Gerhard og Zarah Leander og medvirket også i Karl Gerhards nyttårsrevy for 1936, Köpmännen i Nordens VenedigFolkan. Hon medvirket deretter i en eller to Karl Gerhard-revyer hvert år, og også flera filminspillinger i året.

På 1940-tallet var hun en ofte brukt filmskuespiller, med kontrakt hos Svensk Filmindustri. I filmer av det lettere slaget hadde hun ofte medspillere som Thor Modéen og Åke Söderblom.

I 1945 spilte hun i sin første film med Schamyl Bauman som regissør. I en tiårs epoke spilte hun i åtte filmer, filmer som ble veldig populære og sett på kino. Sickan Carlsson var den store stjernen og fik 20 000 kroner i lønn per film. I deras andre film sammen, Skolka skolan (1949) spilte hun en 19 år gammel skolepike, skjønt hun selv da var 34 år gammel.[10]

I begynnelsen av 1950-tallet begynte Sickan Carlsson å medvirke i radioprogrammet "Dagens revy", en revy som ble sendt hver uke og som ble skrevet av Gösta Bernhard og Stig Bergendorff.[11] På 1950-talet medvirket hun sammen med Kar de Mumma i radioprogrammet "Sickan och Kar de Mumma" som ble sendt hver uke.[12]

På midten av 1950-tallet tok Hasse Ekman over etter Schamyl Bauman og det ble noen filmer, deriblant Sjunde himlen (1956), Med glorian på sned (1957) og Fröken Chic (1959). Da Ingmar Bergman i 1958 hadde spurt henne om hun ville knytte seg til Malmö Stadsteater, takket hun nei. I Alf Kjellins Lustgården (1961) – med manus av Ingmar Bergman – fikk hun en mer dramatisk rolle som den ugifte servitrisen Fanny. Fannys datter ble spilt av Bibi Andersson.[13] Lustgården ble hennes siste store rolle. I perioden 1961–1963 spilte hun teater på "Intiman" i Stockholm med Hasse Ekman som regissør og 1967 og 1968 medvirket hun i "Kar de Mumma-revyn" på Folkan.[14] Hennes siste langfilm var Charlotte Löwensköld (1979), der hun spilte en dramatisk rolle som prostinne.

Sickan lanserte mange filmmelodier som ble gitt ut på plater, blant annet «Löjtnantshjärtan», «Jag ska sjunga för dig» og hennes signaturmelodi «Jag är så glittrande glad».

I begynnelsen av 1990-taltet medvirket hun i tv-serien Kusiner i kubik og spilte i pensjonistforeninger sammen med Annalisa Ericson. For sin filmkarriære fikk hun i 2005 en hedersguldbagge.

PrivatlivRediger

I september 1939 giftet Sickan Carlsson seg med skipsrederen Gösta Reuter i Engelbrektskyrkan i Stockholm. Året etter ble datteren Ingegerd født. Ektenskapet ble oppløst og i 1945 giftet hun seg med kinodirektøren Åke Rapp (1914–1993). I 1957 skilie paret seg. Året 1958 giftet hun sig med direktør Sölve Adamsson,[15] og var gift med ham til hans død i 1987. I 2011 døde hun på Borgarhemmet på Södermalm i Stockholm. Sickan Carlsson er begravd på Bromma kirkegård i Stockholms län.[16]

FilmografiRediger

 
Sickan Carlsson i begynnelsen av 1930-tallet.
  • 1932 – En stulen vals
  • 1932 – Jag gifta mig – aldrig
  • 1933 – Den kjære familie (Kära släkten)
  • 1934 – Simon i Backabo
  • 1934 – Sangen til henne (Sången till henne)
  • 1934 – Kärlek efter noter
  • 1935 – Smålänningar
  • 1937 – Klart till drabbning
  • 1937 – O, en så'n natt!
  • 1937 – Ryska snuvan
  • 1938 – Bara en trumpetare
  • 1938 – Blixt och dunder
  • 1939 – Rena rama sanningen
  • 1939 – Åh, en så'n grabb
  • 1939 – Landstormens lille lotte (Landstormens lilla Lotta)
  • 1940 – Pappa for en dag (Gentleman att hyra)
  • 1941 – I natt – eller aldrig
  • 1941 – Landstormens lilla argbigga
  • 1942 – Löjtnantshjärtan
  • 1942 – Flickan i fönstret mitt emot
  • 1943 – En flicka för mej
  • 1943 – Djurgårdsmässan
  • 1944 – Skyskraperen (Gröna hissen)
  • 1944 – Hans officiella fästmö
  • 1945 – Flickorna i Småland
  • 1946 – Det glada kalaset
  • 1947 – Bröllopsnatten
  • 1947 – Pappa sökes
  • 1948 – Livet på Forsbyholm
  • 1949 – Jungfrun på Jungfrusund
  • 1949 – Skolka skolan
  • 1950 – Min søster og jeg (Min syster och jag)
  • 1950 – Frökens första barn
  • 1951 – Puck heter jag
  • 1952 – En fästman i taget
  • 1952 – Klasskamrater
  • 1952 – Kronans glada gossar
  • 1952 – Klackarna i taket
  • 1954 – Dans på rosor
  • 1955 – Älskling på vågen
  • 1956 – Sjunde himlen
  • 1957 – Med glorien på snei (Med glorian på sned)
  • 1958 – Du er mitt eventyr (Du är mitt äventyr)
  • 1959 – Frøken Chic (Fröken Chic)
  • 1959 – Himmel och pannkaka
  • 1961 – Lystgården (Lustgården)
  • 1965 – Niklasons (TV-serie)
  • 1972 – Anderssonskans Kalle
  • 1973 – Bröllopet
  • 1973 – Anderssonskans Kalle i busform
  • 1979 – Charlotte Löwensköld
  • 1981 – Pappa och himlen
  • 1982 – Strul
  • 1983 – Öbergs på Lillöga (TV)
  • 1992 – Kusiner i kubik (TV-serie)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sickan_Carlsson[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1215219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 80389741, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.dn.se[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ kulturgravar.se, «Bromma kyrkogård - Sickan Carlsson», YouTube-videoidentifikator c2t13XGcMPk, besøkt 17. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svenskagravar.se, «Carlsson Adamsson, Sickan Anna-Greta», besøkt 24. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Carlsson (1977), s. 9–14.
  8. ^ Carlsson (1977), s. 34–36.
  9. ^ Carlsson (1977), s. 51–57.
  10. ^ Carlsson (1977), s. 156.
  11. ^ Carlsson (1977), s. 128.
  12. ^ Carlsson (1977), s. 220.
  13. ^ Carlsson (1977), s., 229–231.
  14. ^ Carlsson (1977).
  15. ^ Carlsson (1977), s. 188–204.
  16. ^ Hitta graven

Eksterne lenkerRediger