Shaibanid-dynastiet

Shaibanid-dynastiet var et usbekisk dynasti hvis medlemmer hersket over Bukhara-khanatet (1505–1598), Khiva-khanatet (1511–1695) og Sibir-khanatet (1563–1598).

Shaibanid-dynastiet sporer sin opprinnelse generelt til shaibanidene, etterkommere av Djengis Khan gjennom hans barnebarn Shiban. Innen det 15. århundre flyttet en gren av shaibanidene sørover til Transoxiana, hvorfra de etter et århundre med konflikt klarte å utkonkurrere timuridene. Abu'l-Khayr Khan (som ledet Shaibanidene fra år 1428 til 1468) begynte å konsolidere uensartede usbekiske stammer, først i området rundt Tjumen og Tura-elven og så ned i Syr-Darja-regionen. Hans barnebarn Muhammad Shaybani (hersket 1500-1510), som gav navnet sitt Shaibanid-dynastiet, fravristet Samarkand, Bukhara og Herat fra Baburs kontroll og grunnla det kortvarige Shaibanid-dynastiet. Etter hans død i hendene på Shah Ismail I ble han fortløpende fulgt av en onkel, fetter og en bror hvis shaibanid-etterkommere skulle styre Bukhara-khanatet frem til 1598 og Khiva-khanatet frem til 1695.

En annen stat som ble styrt av shaibanidene var Sibir-khanatet, hvis siste khan Kuchum ble avsatt av russerne i 1598. Han flyktet til Bukhara, men hans sønner og sønnesønner ble tatt av tsaren og sendt til Moskva, hvor de til slutt tok etternavnet Sibirskij. Bortsett fra denne berømte grenen, bad flere andre adelsfamilier fra Kirgisistan og Kasakhstan (for eksempel prins Valikhanov) de keiserlige russiske myndighetene om å anerkjenne sin shaibanid-opprinnelse, men forgjeves.

Litteratur

• Bartold, Vasily (1964): The Shaybanids. Collected Works, vol. 2, part 2. Moscow, 1964.
• Grousset, René (1970): The Empire of the Steppes: a history of central Asia Rutgers University Press, New Brunswick, NJ, (oversatt av Naomi Walford fra den franske utgaven, utgitt av Payot i 1970), s. 478-490 et passim, ISBN 0-8135-0627-1
• Bosworth, C.E. (1996): The new Islamic dynasties: a chronological and genealogical manual Columbia University Press, New York, s. 288-289, ISBN 0-231-10714-5
• Soucek, Svatopluk (2000): A History of Inner Asia Cambridge University Press, Cambridge, s. 149-157, ISBN 0-521-65169-7