Sentralanlegget

Krigshovedkvarter for norske myndigheter

Sentralanlegget er den norske regjerings krigshovedkvarter, og omtales gjerne som Regjeringens sentralanlegg. Anlegget ligger mellom Sundvollen og Åsa i Hole kommune i Buskerud,[trenger referanse] og er sprengt inn i fjellet mot Fiskebekkhøgda på Krokskogen.

Historikk rediger

Sentralanlegget ble bygget i 1960-årene. Den kalde krigen og trusselbildet mot Norge gjorde det nødvendig med et anlegg hvor kongehus, regjering og sentralt nøkkelpersonell kunne evakueres til om det skulle oppstå en krise.

Under terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 ble anlegget klargjort for bruk, ettersom regjeringskontorene i Oslo var satt ut av spill på grunn av terrorbomben. Dette kommer frem i dokumentaraboka Da terroren rammet Norge. Regjeringsmedlemmene ble ikke evakuert hit, i stedet ble det opprettet krisestab i Forsvarsdepartementet og i statsministerboligen.[trenger referanse]

Funksjoner rediger

Sentralanlegget har to hovedinnganger fra veien mellom Sundvollen og Åsa.[trenger referanse] Disse ligger omtrent 300 meter fra hverandre, og møtes lengre inne i fjellet.[trenger referanse] Anlegget har kapasitet til å huse flere hundre mennesker, og inneholder blant annet situasjonsrom, hybler for kongehuset og regjeringen, sykestue (og operasjonssal[1]) som skal bemannes av sikkerhetsklarert personell fra Rikshospitalet, restaurant/bar, sambandssentral, konferanserom for regjeringen, garasje, verksted og ulike lagre. Anlegget skal kunne være selvforsynt med strøm og vann. H.M. Kongens Garde og Heimevernet øver med jevne mellomrom på å evakuere regjeringsmedlemmer fra Oslo til anlegget.

Hemmelighold rediger

På grunn av anleggets sensitive funksjon har beliggenhet og tekniske detaljer om Sentralanlegget vært preget av hemmelighold. Offisielt er dette fremdeles gradert informasjon, og anlegget er manipulert bort fra flyfoto. I 1980-årene ble avisa Ikkevold truet med straffeforfølgelse om de omtalte anlegget. I bøkene Vi som styrer Norge (Finn Sjue, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen) og Overvåket (Finn Sjue og Ronald Bye) blir anlegget og dets plassering omtalt. I disse bøkene ble det også fremsatt påstander om at Sentralanlegget hadde utstyr for telefonavlytting og annen overvåkning. Dette ble avvist av Lund-kommisjonen.

I april 2010 fortalte NRK at detaljert informasjon om anleggets plassering lå ute i søkbare nettkataloger, og at plantegningene lå åpent tilgjengelige i Riksarkivet.[2] Disse ble senere fjernet.[3] Aftenposten skrev i juni 2012 at til tross for myndighetenes påstand om at informasjonen er slettet, er informasjonen fremdeles fritt tilgjengelig.[4] I desember 2018 påpekte Aftenposten at tross anleggets status som «hemmelig», heter det nærmeste busstoppet Natoanlegget.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ [1]
  2. ^ «Avslører sitt eget topphemmelige krigshovedkvarter – på nettet». NRK.no. 10. april 2010. Besøkt 19. juni 2014. 
  3. ^ «Ny sikkerhetstabbe fra det hemmelige Norge». NRK.no. 12. april 2010. Besøkt 13. april 2010. 
  4. ^ «Avslører hemmelig krigshovedkvarter – igjen». Aftenposten. 18. juni 2012. Besøkt 18. juni 2012. 
  5. ^ «Busstopp rett ved hemmelig krigshovedkvarter heter «Natoanlegget»». Aftenposten. 17. desember 2018. Besøkt 17. desember 2018. 

Eksterne lenker rediger