Wikipedia

Semerkhet

Semerkhet er horusnavnet på en tidlig egyptisk farao som styrte i løpet av det første dynasti i oldtidens Egypt på 2900-tallet f.Kr. Denne herskeren er kjent via en tragisk legende som ble formidlet av den egyptiske oldtidshistoriker Manetho på 200-tallet f.Kr. som rapporterte om at en katastrofe skjedde i løpet av Semerkhets regjeringstid. Arkeologiske undersøkelser synes å bekrefte denne fortellingen om at Semerkhet hadde en vanskelig tid som farao og en del tidlige arkeologer har stilt spørsmålstegn om legitimiteten til Semerkhets overtagelse av den egyptiske tronen.

Semerkhet
Farao av oldtidens Egypt
Sermerkhets alabastvase, inskripsjonen: «kong Iry-Nebty besøker huset-til-fornøyd-konge»
Født30. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død2960 f.Kr.Rediger på Wikidata
Grav U i Peqer
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleSemat, Nakht-Neith ? Qua-Neith ?
FarAnedjib
MorBetrest
BarnQa'a
NasjonalitetOldtidens Egypt
Annet navnSemêmpsés
Regjeringstid8½ år, ca. 2920 f.Kr.
ForgjengerAnedjib
EtterfølgerQa'a (Ka)
Semerkhet på Commons

Regjeringstid rediger

Manetho kalte Semerkhet for Semêmpsés og mente at han styrte i 18 år,[1] men kongelisten på Turinpapyrusen har kreditert ham med usannsynlig langt styre på hele 72 år.[2] Egyptologer og historikere betrakter nå begge uttalelser som overdrivelser og har gitt ham en beregnet tid på 8½ år. Denne evalueringen er basert inskripsjonen på Kairosteinen hvor det fullstendige styret til Semerkhet har blitt nedtegnet. I tillegg peker de på de arkeologiske nedtegnelser som styrker synet at Semerkhet hadde et relativt kort styre.[3]

Kilder til navnet rediger

 
Semsu, kartusjnavnet til Semerkhet i Abydoslisten.
 
Potteskår med inskripsjon med Semerkhets serekhnavnet, opprinnelig fra hans grav, men nå i Petrie Museum, UC 36756.

Semerkhet er godt bevitnet i de arkeologiske nedtegnelser. Hans navn opptrer i inskripsjoner på boller og skåler som er framstilt av glimmerskifer, alabast, breksje og marmor. Hans navn er også bevart på elfenbeinetiketter og på leirsegler. Objekter som bærer Semerkhets navn og titler kommer fra Abydos og Saqqara.[3][4]

Semerkhets serekhnavn er vanligvis oversatt som «ledsager av det guddommelige samfunn» eller «tankefull venn». Den siste oversettelsen er derimot betvilt av mange forskere ettersom hieroglyfen khet (Gardiner-tegn F32) normalt var symbolet for «legeme» eller «guddommelig samfunn».[3][4][5]

Semerkhets fødselnavn er mer problematisk. Enhver gjenstand som viser fødselnavnet mangler merkelig kunstneriske detaljer på de anvendte hieroglyfiske tegnet: en gående mann med bølgende kappe eller skjorte, en hodekledning av typen nemes, og en lang, enkel stokk i hendene. Lesningen og betydningen av dette særlige tegnet er omdiskutert. Egyptologer som Toby Wilkinson, Bernhard Grdseloff og Jochem Kahl leser Iry-Netjer, i betydningen «Han tilhører gudene». Dette ordet er ofte skrevet med unilitterale (tegn som står for en enkelt konsonant) nær ideogrammet av en mann. En del etiketter viser Nebty-navnet skrevet med et enkelt tegn av en munn (Gardiner-tegnet D21). Derfor leser de Semerkhets tronenavn som Iry (i betydningen «en av dem/han som tilhører...») og Nebty-navnet som Iry-Nebty (i betydningen «Han som tilhører de to fruer»). Denne rekonstruksjonen er forsterket av observasjonen at Semerkhet var den første farao som benyttet Nebty-tittelen i sin endelige form. Av ukjente grunner benyttet Semerkhet ikke Nebuy-tittelen til sin forgjenger. Det synes som om at han følte tilknytning til «de to fruer», en tittel som viser til gudinnene Nekhbet og Wadjet, begge kvinnelige motstykker til Horus og Seth. Nebty-tittelen var antatt å fungere som et tillegg til Nisut-Bity-ittelen.[4][5][6]

Skrivere og prester i Ramses-tiden var også forvirret, ettersom det arkaiske tegnet som var i bruk på Semerkhets levetid var meget likt tegnet for en gammel mann som går med en stav (Gardiner-tegnet A19). Dette hadde blitt lest som Semsu eller Sem og betyr «den eldste». Det var benyttet som en tittel som identifiserte en som var overhode av et hus eller familie. Grunnet denne usikkerheten synes det som at den som satte sammen Abydoslisten ganske enkelt forsøkte å etterligne det opprinnelige tegnet mens forfatteren av Turinpapyrusen synes å ha vært overbevist om at lesningen av det som Gardiner-tegnet A19 og han skrev Semsem med unilitterale tegn. Sakkaratabletten utelater Semerkhets tronenavn. Årsaken for det er ukjent, men alle konger fra Narmer og opp til Den mangler også deres tronenavn.[4][5][6]

Identitet rediger

 
Nebty-navnet til Semerkhet fra Djosers pyramidekompleks ved Saqqara.[7]

Bortimot ingenting er kjent om Semerkhets familie. Hans foreldre er ukjente, men det er antatt at en av hans forgjengere, farao Den, kan ha vært hans far. Semerkhets mor var muligens dronning Betrest. På Kairosteinen er hun beskrevet som hans mor. Endelig bevis for dette synet har derimot ikke blitt avdekket. Det vil være forventet at Semerkhet hadde sønner og døtre, men deres navn har ikke blitt bevart i de historiske nedtegnelsene. En kandidat for et mulig medlem av hans familielinje er hans umiddelbare etterfølger, farao Qa'a (Ka).[8]

Regjeringstid rediger

 
Etikett på elfenbein med Semerkhets navn, British Museum. Høyre seksjon, introdusert av «år»-tegnet Renpet (en naken palmetre), rapporterer fra topp til bunn en fest for Sokar-bark, et besøk til tempelet for stamfarguden Wer-Wadyt og reisingen i en kongelig båt. Den venstre siden av etiketten viser tronenavnet Iry-Nebty til Semerkhet med velsignende ønske nedenfor. På venstre øverste hjørne er innholdet på beholderen beskrevet. Også navnet på en øvrighetsperson, Henuka, er bevart og som åpenbart var ansvarlig for leveringen av beholderen.

En eldre teori, støttet av egyptologer og historikere som Jean-Philippe Lauer, Walter Bryan Emery, Wolfgang Helck og Michael Rice hevdet en gang at Semerkhet var en troneraner og ikke den rettmessige arvingen til tronen. Deres antagelige var basert på observasjonen at et antall beholdere av stein med Semerkhets navn opprinnelig hadde innskriften til farao Adjib. Semerkhet ganske enkelt skrapte bort Adjibs navn og erstattet det med sitt eget. I tillegg peker de på at ingen framstående øvrighetsperson og prest assosiert med Semerkhet er blitt funnet ved Saqqara. Alle andre konger, slike som Den og Adjib, er bevitnet i lokale mastabaer.[3][9][10]

I dag har denne teorien liten støtte. Egyptologer som Toby Wilkinson, I. E. S. Edwards og Winifred Needler avviser usurpatorteorien ettersom Semerkhets navn er nevnt på inskripsjoner på steinbeholdere sammen med de til Den, Adjib og Qa'a. Objektene ble funnet i undergrunnsgallerier nedenfor trappepyramiden til farao Djoser (fra 3. dynasti) ved Saqqara. Inskripsjonene viser at farao Qa'a, umiddelbare etterfølger av Semerkhet, og sponsor av beholderne, aksepterte Semerkhet som den rettmessige stamfar og som arving av tronen. I tillegg peker egyptologene på at bortimot hver eneste farao fra første dynasti hadde vanen med å ta med seg særskilte beholdere (såkalte " årsdagbeholdere") fra deres forgjengeres grav og erstatte deres forgjengeres navn med sitt eget. Semerkhet ikke bare konfiskerte Adjibs beholdere, i hans gravgods ble flere gjenstander fra nekropolis til dronning Meritneith og farao Den også funnet. Mangelen på myndighetspersoners graver ved Saqqara kan bli forklart med det relativt korte styret til Semerkhet. Det synes som den eneste kjente myndighetsperson til Semerkhet, Henu-Ka, hadde overlevd sin farao: hans navn opptrer på elfenbeinsetiketter fra Semerkhets og Qa'as grav.[4][8]

Segltrykk fra Semerkhets gravsted viser en ny kongelige besittelse, Hor wep-khet (i betydningen "Horus, dommer av det guddommelige samfunn") og den nye private husholdning Hut-Ipty (i betydningen «haremets hus»), som ble ledet av Semerkhets hustruer. To elfenbeinsetiketter som viste årlig «Horus' følge», en fest knyttet til den jevnligne skatteinnsamling. Andre etiketter rapporterte om kultfeiring av stamfarguden, Wer-Wadyt («det store hvite»). Og andre etiketter viste feiringen av en første (og eneste) fest for guden Sokar.[4][11][12]

Mens Kairosteinen beskrivelse av hele Semerkhets styre er i stor grad gått tapt ved at steinflatens er hardt slitt og det meste av hendelsene er uleselig. De følgende er rekonstruksjoner gjort av Toby A. H. Wilkinson, John D. Degreef og Hermann Alexander Schlögl:

Kairosteinen, hovedfragment:

  • Året for kroningen: Opptreden som konge av Nedre og Øvre Egypt; foreningen av de to rikene; ritualet med den hvite hall i Memfis.
  • 1. år: Horus' følge; ødeleggelse av Egypt.
  • 2. år: Opptreden som konge; opprettelsen av en statue for Seshat og Sed.
  • 3. år: Følge av... (resten mangler)
  • 4. år: Opptreden som konge av Øvre Egypt; opprettelsen av... (resten mangler)
  • 5. år: Følge av... (resten mangler)
  • 6. år: Opptreden som konge av Øvre Egypt... (resten mangler)
  • 7. år: Følge av... (resten mangler)
  • 8. år: Opptreden som konge av Nedre og Øvre Egypt... (resten mangler)
  • året for død: Den ...ende måneden og ...ende dagen. (ødelagt)

[6][12][13]

Egyptologer og historikere gitt særlig oppmerksomhet til oppslaget med «ødeleggelse av Egypt» i andre vindu av Semerkhets årsopptegnelser. Inskripsjonen gir ingen ytterligere informasjon om denne hendelsen. Men den har en likhet med hva Manetho forteller. Eusebius-versjoner forteller: «Hans sønn, Semémspês, som styrte i 18 år; i hans regjeringstid falt en meget stor katastrofe på Egypt.» Den armenske versjon lyder på samme vis: Mempsis, annis XVIII Sub hoc multa prodigia itemque maxima lues acciderunt. («Memfis, 18 år. Under ham mange varsler skjedde og en stor farsott skjedde.»). Gåtefullt nok er det ingen dokumenter fra etter Semerkhets epoke som er i stand til å fortelle hvilken «katastrofe» som skjedde under Semerkhet.[1][6][12]

Grav rediger

 
Gravstelen til Semerkhet.
 
Kartskisse av Semerkhets grav.[14]

Semerkhets gravsted ble undersøkt i 1899 av arkeologen og egyptologen William Flinders Petrie ved Abydos og hans grav er kjent som «Grav U». Under utgravningen fant Petrie ingen trapp som han gjorde ved nekropolis til Den og Adjib. Han fant en rampe, 4 meter bred og førte rett inn i hovedkammeret. Rampene begynte rundt 10 meter øst utenfor graven og hadde en skråning på fundamentet på 12°. På innsiden av graven viste rampen uregelmessige graderinger. Petrie var også forvirret av det lille antallet av leiresegler. Kun 17 av dem ble funnet. For arkeologene og egyptologene så det fullstendige opplegget av gravstedet ut som om de som gravla Semerkhet fikk tidsmangel.

Da Petrie fikk fjernet sanden fra rampen, oppdaget han at rampen var dekket med aromatisk olje, noe som ga fra seg en velduft. Ved siden av rampen ble det funnet flere kurver og keramiske krukker funnet. Disse var derimot datert i epoken under Ramses II. Forklaringen kan være at under Ramses II ble Semerkhets grav ble åpnet og restaurert av hans prester og de oppfattet graven til farao Djer som en rituell begravelse av Osiris' hode. Funnene på innsiden av hovedkammeret besto av kostbare objekter som innlagt smykkearbeid og fragmenter av møbler (særlige pidestaller), rustninger gjort av kobber, smykker av elfenbein, ametyst, og turkis. En del beholdere som var blitt framstilt i Levanten ble også funnet. De hadde en gang innholdt olje av typen bescha, noe som var høyt verdsatt av egypterne. Utenfor graven og nær inngangen sto en ødelagt gravstele gjort av svart granitt som viste Semerkhets serekhnavn.[10][15][16][17]

Gravkammeret målte 29,2 ganger 20,8 meter og er av enkel konstruksjon. Petrie oppdaget at kongens mastaba en gang hadde dekket alle de subsidiære gravene. Nå utgjorde den kongelige graven en enhet med 67 tilleggsgraver. Egyptologer som Walter Bryan Emery og Toby Wilkinson oppfatter denne arkitektoniske utviklingen som bevis på at den kongelige familie og husholdning ble drept villig da deres kongelige overhode døde. Wilkinson går videre og tenker seg at Semerkhet, den gudelignende konge, forsøkte å demonstrere sin makt over døden og livet til hans tjenere og familiemedlemmer selv i deres etterliv. Tradisjonen med å gravlegge familien og hoffet med kongen når han døde ble oppgitt på tiden av farao Qa'a, en av de siste herskerne av det første dynasti. Graven til Hotepsekhemwy, grunnlegger av andre dynasti, og senere faraoer, har ingen tilleggsgraver.[10][15][17]

Billedgalleri rediger

  •  
    Potteskår med Semerkhets serekh, Musée du Louvre.
  •  
    Leirkrukker med Semerkhets serekh, Musée du Louvre.
  •  
    Fragment av en beholder bestående av hvit marmor med serekh til Semerkhet. Til venstre for serekh en per bja, i betydningen «messinghuset» eller «huset med malm». Det egyptiske museet.

Referanser rediger

  1. ^ a b Waddell, William Gillian (2004): Manetho, The Loeb Classical Library, bind 350. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) (opptrykk), ISBN 0-674-99385-3, s. 33–37.
  2. ^ Gardiner, Alan H. (1997): The royal Canon of Turin. Griffith Institute of Oxford, Oxford (UK), ISBN 0-900416-48-3; s. 15 & tabell I.
  3. ^ a b c d Helck, Wolfgang (1987): Untersuchungen zur Thinitenzeit. Ägyptologische Abhandlungen, bind 45, Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-02677-4, s. 124, 160 - 162 & 212 - 214.
  4. ^ a b c d e f Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, London 1999, ISBN 0-415-18633-1, s. 78, 79 & 275.
  5. ^ a b c Kahl, Jochem; Bretschneider, Markus; Kneissler, Barbara (2002): Frühägyptisches Wörterbuch, bind 1. Otto Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-04594-9, s. 46.
  6. ^ a b c d Wilkinson, Toby A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: the Palermo Stone and its Associated Fragments. Kegan Paul International, London, ISBN 0-7103-0667-9, s. 76.
  7. ^ Lacau, Pierre; Lauer, Jean-Philippe (1959): La Pyramide a Degrees. bind 4: Inscriptions gravées sur les vases. Fasc. 1: Planches. Institut français d'archéologie orientale, Kairo, Abb. 37.
  8. ^ a b Edwards, Iorwerth Eiddon Stephen (2006): Early History of the Middle East (The Cambridge Ancient History; bind 1, Pt. 2). Cambridge University Press, Cambridge, ISBN 0-521-07791-5, s. 27–31.
  9. ^ Rice, Michael (1990): Egypt's Making: the Origins of Ancient Egypt, 5000-2000 BC. Taylor & Francis, London/New York, ISBN 0-415-05092-8, s. 127.
  10. ^ a b c Emery, Walter Bryan (1964): Ägypten, Geschichte und Kultur der Frühzeit, 3200-2800 v. Chr. Fourier, Wiesbaden, ISBN 0-415-18633-1, s. 15–17 & 94–95.
  11. ^ Engel, Eva-Maria (2004): The Domain of Semerkhet i: Hendrickx, Stan: Studies in Memory of Barbara Adams: Proceedings of the International Conference, Origin of the State, Predynastic and Early Dynastic Egypt, Krakow, 28th August - 1st September 2002. Peeters, Leuven, ISBN 90-429-1469-6, s. 705–710.
  12. ^ a b c Schlögl, Hermann A. (2008): Das alte Ägypten. Beck, München, ISBN 3-406-48005-5, s. 71–72.
  13. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul T. (2003): The Dictionary of Ancient Egypt. Harry N. Abrams, New York, ISBN 0-8109-9096-2, s. 202.
  14. ^ Arnold, Dieter (2000): Lexikon der ägyptischen Baukunst, Patmos Verlag, 2000, s. 11
  15. ^ a b Shaw, Ian (2003): The Oxford history of ancient Egypt. University Press, Oxford (UK), ISBN 0-19-280458-8, s. 69.
  16. ^ Dreyer, Günter et al. (2006): Excavations in the Tomb of Semerkhet i: Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Institut Kairo, vol. 62. von Zabern, Mainz, s. 95-97.
  17. ^ a b Dreyer, Günter (1991): Zur Rekonstruktion der Oberbauten der Königsgräber der 1. Dynastie in Abydos (Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts Kairo 47). von Zabern, Mainz, s. 56.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Semerkhet&oldid=24088640»