Åpne hovedmenyen

"Selvorganisert selvhjelp har som utgangspunkt at alle mennesker har ressurser i seg som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Dette ligger til grunn for all formidling av selvorganisert selvhjelp. Derfor har selvorganisert selvhjelp et helseperspektiv som kan brukes i selvhjelpsgrupper og ellers i livet... Selvorganisert selvhjelp er å ta utgangspunkt i at livsproblemer også kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring."

Denne beskrivelsen er hentet fra Nasjonal plan for selvhjelp, utarbeidet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet ser på selvhjelp og selvorganisert selvhjelp i et folkehelseperspektiv der fysisk og psykisk helse er likestilt.

Selvorganisert selvhjelp

Selvorganisert selvhjelp kan brukes både helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende samt som et supplement til behandling. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Grunnprinsippene i selvhjelpsarbeidet: selvstendighet og evne til å mestre eget liv, kan gi bedre livskvalitet og øke den enkeltes muligheter til å delta i samfunnet.

Forståelse og innsikt: Selvorganisert selvhjelp er en del av vår helseforståelse. Det handler om å bevisstgjøre egne tanker og holdninger, og styrke egne evner og muligheter til å delta i egen endringsprosess i møte med livsproblemer. Å selv ta ansvar for egen livssituasjon. All endring starter hos den det gjelder. Hver og en av oss har erfaringskunnskap om eget livsproblem, og vi har egne ressurser vi kan og må bruke for å få det bedre (egenkraftmobilisering). Selv om vi ofte ikke selv er skyld i problemene vi har, så har vi ansvaret for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige. Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen alene, eller sammen med andre.

Selvorganisert selvhjelp er også et verktøy vi kan bruke i selvhjelpsgrupper, uavhengig av alder, kjønn, problem, med eller uten en definert sykdom eller lidelse. For å delta må du ha egen vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Det er gratis å delta, men koster vilje og krefter. Gruppene blir satt i gang av en igangsetter, og leder deretter seg selv i et gjensidig og likestilt fellesskap, med utgangspunkt i anbefalte rammer og prinsipper for møtene.

SelvhjelpsprosessenRediger

Selvhjelpsprosessen bygger på disse elementene:

  1. Erkjennelse av eget problem: Å ta eierskap til eget problem medfører ansvarsmobilisering for egen forandring.
  2. Motivasjon for aktivt endringsarbeid: Selvhjelp er en mulighet, ikke et tilbud. Dette gjør egen motivasjon til en viktig forutsetning for endringsarbeidet.
  3. Bearbeiding av eget problem: For å gjøre det mulig å bearbeide et problem er det sentralt å bli kjent med smerten.
  4. Forandring: Målsettingen for selvhjelpsarbeid er forandring, ikke nødvendigvis en løsning. Selvhjelp er en bevisst forandring av egne tanker, handlinger og dermed livssituasjon. Dette innebærer en holdningsendring: selvhjelp er å endre seg selv først og fremst.

Selvhjelpsbegrepet hviler på grunntanken om at alle mennesker har iboende ressurser som kan mobiliseres når livsproblemer oppstår, og er nært beslektet med empowerment-begrepet. Selvhjelp handler om å håndtere problemer i hverdagen på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker. Selvhjelp kan brukes både forebyggende og rehabiliterende, uavhengig av en eventuell diagnose. Selvhjelp er handling, ikke behandling.

Selvhjelpsarbeidet innebærer at man gjennom aktiv deltakelse tar ansvar for eget liv for å øke egenkontroll, styrke selvfølelsen og få en bedre hverdag. Erfaring (og forskning) viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet er fellesskapet og det å være tilstede i øyeblikket.

Eksterne lenkerRediger