Selvdrevet luftvernkanon

Et luftvernkjøretøy, også kjent som selvdrevet luftvernkanon eller selvdrevet luftforsvarssystem, er en type mobilt kjøretøy med egen luftvernegenskap.

Sovjetiskprodusert ZSU-23-4 ved Camp Pendleton.

Spesifikke våpensystemer brukt er blant annet maskingevær, maskinkanoner, større kanoner eller missiler, og noen har både våpen og langavstandsraketter montert (som Pantsir-S1). Platformene brukt kan være trucker, lastebiler, eller tyngre kampkjøretøy, som pansrede personellkjøretøy og stridsvogner, som gir beskyttelse mot fly, artilleri, og mindre ild i en utplassering på fronten.

Luftvernkanoner er vanligvis montert på et smidig våpentårn med mulighet for rask stigning oppover, for å kunne følge raske fly. De blir ofte brukt i doble eller firedoble fester, noe som gir en høy skuddrate. I dag har missiler (ofte på lignende våpentårn) stort sett erstattet luftvernkanoner.

Britisk «QF 3»-tretommers kanon, montert på en truck under første verdenskrig.
Tysk Flakpanzer fra andre verdenskrig

Selvdrevne luftvernsystemnavn i utlandet rediger

  • engelsk: anti-aircraft vehicle, self-propelled anti-aircraft gun (SPAAG) eller self-propelled air defense system (SPAD).
  • russisk SPAAG-ekvivalent er ZSU, som står for zenitnaya samokhodnaya ustanovka

Se også rediger