Seilgarn er en betegnelse for to til firegarns tauverk hvor hver enkelt tråd eller tått opprinnelig ble spunnet av fine hampfibre. Det brukes til sying av seilduk og takling av tynne liner. Seilgarn er den fineste dimensjonen som brukes til sjøs.[1] «Garn» betyr i denne sammenhengen omtrent det samme som tråd eller hyssing.[2] Første ledd, «seil», er et lånord fra tysk og betyr tau eller line.[3]

Seilgarn er dessuten første trinn i fremstillingen av tauverk i det seilgarn slås til kordler. Trinnene er garn ⇒ seilgarn ⇒ kordel.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Lund, Kaj (1973). Knop, stikk og spleis. Oslo: Mortensen. ISBN 8252703992. 
  2. ^ Gundersen, Louis G. (1959). Vi går om bord. [Oslo]: NKS. 
  3. ^ Falk, Hjalmar (1894). Vanskabninger i det norske sprog. Kristiania: Cappelen. 
  4. ^ Trautner, Nils (1974). Knoper og stikk. Oslo: Schibstedt. ISBN 8251600200. 
Autoritetsdata