Seaton er en kystby i East Devon ved sørkysten av England. Den er vendt mot bukten Lyme Bay, i vest til munningen av elven Axe med røde klipper på den ene siden og hvite klipper på den andre. Landsbyene Axmouth og Beer er rett ved. Et dike gir tilgang til den strandsone av småstein som strekker seg en engelsk mil, og en liten havn.

Seaton
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktEast Devon
Admin. grevskapDevon
Seremon. grevskapDevon
StatusBy (town)
PostnummerEX12
Retningsnummer01297
Areal475,86 hektar[1]
Befolkning8 413 (2011)
Bef.tetthet14,91 innb./hektar
Kart
Seaton
50°42′18″N 3°04′41″V

Seaton er lokalisert på en kyststrekning på 155 km i Dorset og East Devon som tilhører verdensarven, vanligvis kjent som «Jurassic Coast» ved at den har en rik geologisk historie.[2] Herfra er det mulig å besøk geologiske lag som er datert i tre geologiske perioder (trias, jura, kritt), en 185 millioners geologisk spasertur gjennom tiden.

Seaton har en beregnet befolkning på 7 385 innbyggere, påvist å være 8 413 ved folketellingen i 2011,[3] mens Seatons markedsbyområde hadde en befolkning på 12 461 for 2004.[4] Stemmekretsen Seaton hadde en befolkning på 7 096 i 2011.[5]

Historie rediger

 
Jubilee Gardens, Seaton

Seaton har eksistert som et bondesamfunn i 4 000 år før romerne ankom og det var en bygdeborg fra jernalderen ved Seaton Down bestående av jordvoller og en noe uvanlig utforming i kontrast til andre festningsverk i områder, som Hawkesdown Hill, Blackbury Camp og Berry Camp.[6] I løpet av romersk tid var dette en viktig havn selv om romerske levninger har blitt tildekket for å bevare dem. I angelsaksisk tid bar Seaton kjent som Fluta eller Fleet, det angelsaksiske ordet for vik eller bukt. Byen Fleet ble opprettet ved angelsaksisk charter i 1005. Den første omtalen av Seaton var ved pavelig bulle av pave Eugenius III i 1146.

Seaton var en viktig havn i flere århundrer, sørget for forsyninger og sjøfolk for Edvard I av Englands krig mot Skottland og Frankrike. På 1300-tallet førte omfattende stormer til et jordskred som delvis blokkerte elvemunningen, og en voll av grus og småstein begynte å bygge seg opp. I 1868 førte ankomsten av jernbane til mindre bruk av havnen.

I november 2013 kunne metalldetektorentusiasten Laurence Egerton avdekke «Seaton Down Hoard», et nedgravd forråd av kobbermynter, bestående av rundt 22 000 mynter, et av de største og best bevarte forråd av mynter fra 300-tallet som noen gang er funnet i Storbritannia (Grouville-forrådetJersey som ble funnet i 2012 er større, rundt 70 000 mynter). En gruppe av arkeologer har omsorgsfullt fjernet og renset myntene i månedene etter.[7][8]

Referanser rediger

  1. ^ folketellingen 2011 for Storbritannia, Wikidata Q855531, https://www.ons.gov.uk/census/2011census 
  2. ^ «Dorset and East Devon Coast». UNESCO. 2012
  3. ^ «Parish population 2011»
  4. ^ «Seaton. Devon Town Baseline Profile May 2006» Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. (PDF), Devon County Council
  5. ^ Ward population 2011
  6. ^ Sellman, R.R. (1985): Aspects of Devon History, Devon Books, ISBN 0-86114-756-1. Se kapittel 2 The Iron Age in Devon. Kart på side 11 lister jernalderens bygdeborger.
  7. ^ «Video: Watch: builder unearths hoard of 22,000 Roman coins in Devon» Arkivert 1. desember 2014 hos Wayback Machine., Telegraph.co.uk. 26. september 2014
  8. ^ «In Short, Devon treasure hunter discovers 22,000 Roman coins». BBC Radio 5 live.

Eksterne lenker rediger

(en)   Seaton (Devon) hos Wikivoyage