Schneider CA1

Schneider CA1 (opprinnelig Schneider CA eller Schneider Char d'Assault) var den første franske stridsvognen. Den ble utviklet under første verdenskrig for å få slutt på stillstanden i skyttergravskrigen. Tanken var at stridsvognen skulle lage åpninger i fiendens piggtråd og uskadeliggjøre maskingeværstillinger. 400 Schneider CA1 ble produsert ved SOMUA i Paris mellom september 1916 og august 1918.

Schneider CA1
Produsent		Schneider Electric
Produsert		400
Designer		Schneider et Cie
Mannskap		7
Tekniske data
Lengde		6 320
Bredde		2 050
Høyde		2 300
Toppfart		8 km/t
Motor		En firesylindret Schneider bensinmotor
Motoreffekt		41 kW 55 hk
Drivverk		Belter
Vekt		12 500 kg
Rekkevidde		80 km
Annet
Hovedbestykning		En 75 mm kanon og to 8 mm mitraljøser
Pansring		8 til 11 mm
Schneider CA1 på Commons

Utvikling

Schneider var en større fransk våpenprodusent. Tidlig under første verdenskrig hadde de fått beskjed om å utvikle traktorer for å trekke tungt artilleri. I forbindelse med utviklingen av disse begynte Schneider å eksperimentere med beltedrift.

Design

Schneider CA1 var bygget over et Holt traktorchassis og hjuloppheng. Skroget var formet som et båtskrog foran for å lette forseringer av skyttergraver, samme funksjon hadde to bøyde stålplater montert bak skroget. Foran var den utstyrt med en kutter for å trenge gjennom piggtrådsperringer. En 75 mm kanon var plassert i en pongtong foran på høyre side og den hadde to 8 mm Hotchkiss mitraljøser, en på hver side av skroget.

CA1 hadde som de fleste stridsvogner fra den første verdenskrig dårlig ventilasjon for mannskapet, men skruefjærene som hjulopphenget var utstyrt med gav en behageligere forsering av ulendt terreng enn hva som var vanlig. Ellers var CA1 en primitiv stridsvogn. Den var vanskelig å manøvrere, kanonens bevegelighet var begrenset og bensintankene, som var montert på sidene, tok lett fyr hvis de ble truffet. Ofte var et geværskudd nok til å sette stridsvognen i brann.

Senere varianter

Schneider utviklet flere varianter med tårn og bedre bestykning. Disse var kjent som CA2, CA3 og CA4. Bare prototyper ble laget av CA2 og CA3 og CA4 forlot ikke tegnebrettet.

I tjeneste

CA-1 ble levert fra september 1916, men debuterte ikke i kamp før 16. april 1917 ved Berry-au-Bac. 132 CA1 fordelt på åtte kompanier deltok, men med store tap. 76 ble i alt ødelagt av fiendtlig ild. 57 av fiendtlig artilleri og de fleste av de resterende av at bensintankene tok fyr.

Omtrent 400 CA1 ble bygget, men en del av disse uten kanon og mitraljøser og brukt som transportkjøretøyer. En prototype ble bygget med en 47 mm kanon i et lite tårn og fikk navnet CA2. Den ble aldri satt i produksjon, men førte til at Schneider CA ble CA1. Mot slutten av krigen ble Schneider CA1 faset ut til fordel for Renault FT-17.

Etter første verdenskrig

Den eneste gjenværende eksemplaret av Schneider CA1 ved Musée des Blindés.

Etter krigen ble noen av stridsvognene bygget om til støtteroller. Noen ubevæpnede CA1 ble overført til den amerikanske hæren i Frankrike i 1918. Seks vogner ble solgt til Spania som var i aksjon i Marokko mellom 1923 og 1926. De fire gjenværende vognene tok del i den spanske borgerkrigen på republikanernes side.

Det finnes kun en Schneider CA1 igjen, den er utstilt ved Musée des Blindés i Frankrike og er den eldste kjørbare stridsvognen i verden.