Beltekjøretøy

kjøretøy som drives fram med belter
(Omdirigert fra «Beltedrift»)

Beltekjøretøy er kjøretøy som drives fram med belter. Beltenes store overflate gjør at kjøretøyet fordeler vekten sin jevnere over underlaget enn hjulkjøretøy kan. For eksempel er marktrykket til en M1 Abrams stridsvogn på 63 tonn bare omtrent halvparten av en vanlig bil. Den store kontaktflaten med underlaget gjør at beltekjøretøy har betydelig bedre grep på underlaget, og de egner seg for kjøring på løst underlag som for eksempel snø og sand. Belter er også egnet på ujevnt underlag og brukes derfor på mange terrengkjøretøy og anleggsmaskiner.

Snowtrack beltebil

Historikk rediger

Selv om beltedrevne kjøretøy ikke slo gjennom før tidlig på 1900-tallet ble de første eksperimentene utført i første halvdelen av 1800-tallet. Engelskmannen Georg Caley eksperimenterte med endeløse belter på en vogn så tidlig som i 1825 [1]. Han ville redusere marktrykket slik at vogna kunne brukes på underlag med dårlig bæreevne. John Heatcoat bygde videre på denne ideen da han i 1834 bygde en dampdrevet beltetraktor [2]. Beltene på denne traktoren var laget av treplater som ble holdt sammen av kraftig kanvas.

I 1888 bygde russeren Friodur Abramovitch Blinov en dampdrevet beltetraktor, med en sylinder over hver beltevange[3]. Glover and Chandler bygde også en dampdrevet beltetraktor i 1888[4]. I 1900 bygde Lombard Traction Engine Company i Penobscot County en dampdrevt beltetraktor med kraftige belteplater av eik som ble holdt sammen av kjettinger [5].

 
Britisk Mark IV stridsvogn fra 1. verdenskrig.

Den beltetraktoren som Holt Tractor Company i California lagde i 1904, var også dampdrevet. Beltene var laget av stålplater som var hengslet sammen og montert på beltevanger med nedre ruller. Konstruksjonen var svært lik moderne belter. Beltene var relativt korte og rakk bare over halvparten av lengden på traktoren. Styring skjedde med et midtmontert framhjul.

I 1905 bygde Hornsby en beltetraktor med en 20 hk firetakts forbrenningsmotor[6]. Denne traktoren hadde også stålbelter ganske like med moderne belter. Det var ingen interesse for traktoren i Storbritannia, så Hornsby solgte rettighetene til Holt Tractor Co. i California i 1913. I 1925 gikk Holt sammen med C. L. Best Gas Traction og dannet Caterpillar. Men da den britiske hæren i 1914 arbeidet med å konstruere en pansret stridsvogn fikk de hjelp av Hornsby, og i 1915 var den første prototypen klar for testing. Disse vognene hadde samme type belte som Hornsby hadde benyttet i 1905.

Stålbelter på vanger rediger

 
Illustrasjon av beltedrift. M: drivhjul, A: Løpehjul, R: strammehjul.
 
Beltetraktor med sidekran.

Figuren viser hvordan beltevangene for stålbelte er bygd opp. Drivhjulet M har grove tenner som går i inngrep med stålbeltet. På undersiden blir beltet presset ned av flere underruller eller løpehjul. I fronten sitter et strammehjul, som presses framover av en kraftig fjær eller en hydraulisk sylinder og holder beltet stramt. Ofte er det også en eller flere overruller, som hindrer oversiden på beltet i å subbe ned i vangene.

Alle deler i beltet lages av herdet stål. Hjul og ruller er opplagret i tette engangssmurte lager. Stålplatene som er hengslet sammen med bolter. Disse hengslene blir smurt med fett som er innkapslet mellom boltene og foringene.

Denne typen belte tåler store påkjenninger og er motstandsdyktig mot sprengstein. De blir derfor benyttet på anleggsmaskiner. Militære beltekjøretøy, som stridsvogner og selvgående artilleri benytter også denne typen belter. På militære kjøretøy er beltene løftet opp i begge ender for at kjøretøyet lettere skal kunne ta seg over hindringer. På anleggsmaskiner er det viktigere med stor bæreflate og endene av beltene er ikke løftet opp.

Kjøretøy med denne typen belter ble tidligere styrt ved at driften til beltet i innersvingen ble koblet fra med en styrekopling. Ved kjøring i nedoverbakke ville kjøretøyet øke farten på den siden som ble frikoblet, så maskinen svingte til motsatt side av det den gjorde i motbakke og på flatmark. Moderne maskiner har mer avansert kraftoverføring og maskinen svinger til samme side både i oppover- og i nedoverbakke.

Biler med halvbelter rediger

 
En Packard Twin-6 med Kégresse halvbelte i Petrograd i 1917.
 
Somua MCG Saumur fra 2. verdenskrig.

Utdypende artikkel: Halvbeltekjøretøy

I 1910 konstruerte franskmannen Adolphe Kégresse, som fra 1906 til 1917 arbeidet for tsar Nicolas II i Petrograd, halvbelte for biler. Disse ble montert på Mercedes-Benz og Packard mens han var i Petrograd.

I 1919 startet han et samarbeid med Citroën og bygget om flere Citroën-modeller til beltebiler. Sammen med Hinstin utviklet han belter med stålribber holdt sammen av kraftige gummireimer, som ble kjent som Kégresse-Hinstin-belter. Denne typen ble brukt på militære kjøretøy i flere europeiske land under 2. verdenskrig. Kvaliteten på gummi på denne tiden begrenset levetiden på beltene til noen få hundre mil. Halvbelter av stål var mer slitesterke og ble brukt på lastebiler under 2. verdenskrig.

Beltevogner rediger

 
Bombardier i bruk mellom Tyin og Eidsbugarden
 
Volvo BV 202 beltevogn.
 
Løypemaskin.

Beltekjøretøy som blir brukt på mykt og løst underlag, har ofte stålforsterkede gummibelter. Fordelene med gummibelter er både at de tåler mye større fart og støyer mindre enn stålbelter. De er også mer skånsomme mot underlaget.

Biler med halvbelter kunne også bli påmontert ski på forhjulene for kjøring på snø. Det er også laget beltebiler med fast monterte styreski, blant annet av Bombardier. Slike beltebiler er fremdeles i regulær rutetrafikk på ruten Tyin-Eidsbugarden.

Beltevogner som består av framvogn og bakvogn har gjerne rammestyring, som innebærer at styringen skjer ved å vri koplingen mellom framvogn og bakvogn. Dette gir mer presis styring enn styreski. Andre blir styrt ved å kjøre de to beltene med forskjellig fart. På moderne maskiner med hydrostatisk drift, som løypemaskiner, kan dette skje ved å endre på fordelingen av oljestrømmen mellom dei to sidene.

Belte for traktor rediger

 
Edmund Hillary hadde med denne traktoren (en Ferguson TE 20) med Bombardier helbelte på en sydpolekspedisjon i 1957-1958.
 
Rammestyrt traktor med gummibelte; Case-IH Quadtrac.

Halvbelte for traktor ble introdusert tidlig på 1950-tallet[7]. Det var først og fremst skogstraktorer og traktorgravere som ble utstyrt med halvbelter. Spesielt ved grøfting på myr var de nyttige. Både halvbelter og helbelter for traktor ble laget av stål, men i motsetning til belter på vanger hadde de en åpen konstruksjon med krumme tverrsprosser. Kjente produsenter var ÖSA i Sverige og Bombardier i Canada. En fordel med denne typen belter, er at de kan demonteres når det ikke er bruk for dem.

Helbelter økte framkomstevnen i forhold til halvbelter, men med så lange belter ble traktoren vanskeligere å manøvrere. Det var nødvendig å bruke styrebremser. På 1950-tallet hadde de fleste traktorer trommelbremser, som ikke var dimensjonert for å brukes kontinuerlig som styrebrems. Dette ble noe bedre da det ble vanlig med skivebremser. Og da det mot slutten av 1960-tallet ble vanligere med firehjulsdrevne traktorer og spesialiserte skogsmaskiner, gikk halvbelter ut av bruk.

De siste tiårene er gummibelter tatt i bruk på store landbrukstraktorer for å redusere marktrykket. Gummibelter av god kvalitet er dyrere enn gummihjul, så slike traktorer blir bare brukt der det er nødvendig fordi grunnen har dårlig bæreevne. Noen av disse traktorene er rammestyrte, og har motorer med opp til 600 hk.

Snøskuter rediger

 
Snøskuter.

Utdypende artikkel: Snøscooter

Snøskuter er utstyrt med ett eller to gummibelter og styres med frontmonterte ski. De drives av en to- eller firetakts bensinmotor. Beltene på snøskutere har støtteskinner i stedet for underruller.

Snøskutere produseres i ulike utføringer, tilpasset ulike bruksområder. For nyttekøring, som eksempelvis reindrift, er de ofte utstyrt med to forholdsvis lange belter. Denne typen er laget for å trekke en slede med last og har en relativt lav utveksling. Snøskutere som er laget for høy fart har vanligvis bare ett belte. For kjøring i løs og dyp snø blir det brukt lengre belter enn for kjøring i løyper.

I førerkortforskriften er det definert en egen klasse for snøskuter, kalt beltemotorsykkel.[8]

Stridsvogner rediger

 
Norske Leopard 1 stridsvogner på øvielse.
 
Selvgående armert rampe fra 2. verdenskrig.

Helt siden Storbritannia bygde de første beltedrevne stridsvognene under 1. verdenskrig, har beltedrift vært brukt på stridsvogner. Beltene fungerer både på vei og i terrenget, sommer som vinter. Mye annet militært utstyr er også beltegående, som selvgående feltartilleri, bergingsvogner, osv. Det er også laget beltegående ramper, som kunne settes sammen for å lage provisoriske bruer.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Leffingwell, R., Caterpillar farm crawlers and bulldozers, MDI Publishing Company, 1994.
  2. ^ Haining, J. og Tyler, C., Ploughing by steam, Model & Allied Publications Ltd., 1970.
  3. ^ Dupouy, A., Les tracturs et engines speciaux chenilles sovietiques, Bind I: Les tracteurs agricoles et industriales, Alain Dupouy, 1986.
  4. ^ The Forest History Society. (besøkt 2008-03-28)
  5. ^ Amato, R.V. og Heimburger, D.J., Classical vintage crawlers & dozers, Vol 1, Heimburger House Publishing Company, 2003.
  6. ^ Hooley, R., Ray Hooley's - Ruston-Hornsby - Engine Pages Arkivert 11. mai 2006 hos Wayback Machine., Ruston company history.
  7. ^ Östberg, M., En smedjas förvandling - ÖSAs historia, FMG ÖSA AB, 1990.
  8. ^ «Forskrift om førerkort m.m.». Samferdselsdepartemenetet / Lovdata. 19. januar 2004. Besøkt 31. juli 2014.