Sanheribs prisme (det dreier seg om en original fra 689 f.Kr. - The Oriental Institute Prism - og to kopierte utgaver fra 691 f.Kr., kalt The Taylor Prism og The Jerusalem Prism, i tillegg er det kjent minst åtte fragmenter fra andre kopier) er noen leirprismer med inskripsjoner om den assyriske kong Sanheribs tredje felttog. Teksten er fremst kjent for at den inneholder en beskrivelse av Sanheribs beleiring av Jerusalem 701 f.Kr., i kong Hiskias regjeringstid der. Denne hendelse finnes nedtegnet også i flere bøker i Det gamle testamente i Bibelen, i Jesaja kapittel 33 og 36, Andre Kongebok 18,17, og i Andre Krønikebok 32,9. Hendelsen er også nedtegnet av Herodotos.

Sanheribs prisme i Chicago.
Sanheribs prisme i British Museum (Taylor).
Prismet i Jerusalem.

De tre baverte prismene, som det bare skiller 16 måneder mellom, har samme tekst; det er bare ubetydelige forskjeller.

Beskrivelse rediger

Prismet består av seks stykker skrevet med akkadisk kileskrift. Det er heksagonalt til formen og laget av brent rød leire. Prismet er 38 centimeter høyt og 14 centimeter bredt og ble laget i 689 f.Kr., i Sanheribs regjeringstid.

Betydning rediger

Prismet er en av tre gjenfunne redegjørelser av Sanherib for hans felttog mot Israel og Juda, og gir et annet perspektiv på disse begivenheter enn det som gjengis i Kongebøkene i Bibelen.

Beskrivelsene i Det gamle testamente overensstemmer delvis med påstandene på prismet. Bibelen rapporterer at Sanherib angrep og inntok alle de befestede byene i Juda og deretter krevde en tributt på 300 talenter sølv og 30 talenter gull, og Hiskia skal ha gitt ham alt sølvet fra sitt palass og fra tempelet i Jerusalem, samt gullet fra tempelets dører og dørposter. Dette blidgjorde ikke Sanherib som krevde total underkastelse, noe han aldri skal ha fått.[1]

Teksten på prismet angir at assyrierne inntok 46 befestede byer og mengde mindre bosetninger. 200 150 mennesker skal ha blitt deportert og området skal ha blitt overgitt til tre filistéiske konger. Prismet angir også at Hiskias tributt omfattet også juveler, elfenbeinsinnfattede møbler, hans døtre og harem samt musikere.

Oppdagelse rediger

Prismet ble funnet i 1830 i ruinene etter Ninive, det assyriske rikes gamle hovedstad, av oberst Robert Taylor som var britisk generalkonsul i Bagdad. Hans enke solgte i 1855 prismet til British Museum.[2] En kopi av prismet ble innkjøpt av James Henry Breasted fra en antikkhandler i Bagdad i 1919 og gitt til Oriental Institute i Chicago der det nå finnes.[3]

Daniel David Luckenbill oversatte teksten og publiserte den på engelsk og akkadisk i sin bok The Annals of Sennacherib fra 1924.[4]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger