Sangen om Sibir (originaltittel: Сибириада) er en sovjetisk film fra 1979, regissert av Andrej Kontsjalovskij.[6][7]

Sangen om Sibir
orig. Сибириада
Generell informasjon
GenreDramafilm, fortellende lyrikk, periodefilm
Utgivelsesår1979
NasjonalitetSovjetunionen
Lengde199 min.
SpråkRussisk, tysk
Bak kamera
RegiAndrej Kontsjalovskij[1] Rediger dette på Wikidata
ManusAndrej Kontsjalovskij, Valentin Jezjov[2] Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig Rediger dette på Wikidata
MusikkEduard Artemjev Rediger dette på Wikidata
FotoLevan Paatashvili, Boris Travkin[2] Rediger dette på Wikidata
KlippValentina Kulagina Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeNatalja Andrejtsjenko, Nikita Mikhalkov,[3] Vitalij Solomin, Ljudmila Gurtsjenko,[1] Vladimir Samojlov,[4] Pavel Kadochnikov,[4] Mikhail Kononov,[4] Aleksandr Adabasjan,[4] Artjom Mikhalkov[4] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapMosfilm Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Mosfilm
Netflix
Premiere(r)10. mai 1979[5]
UtmerkelserGrand Prix (1979)
Eksterne lenker

Handlingsreferat rediger

Historien dreier seg om en feide mellom to familier: Solomin-familien og Ustyuzhanin-familien, som bor i Yelan. Solominen-familien var relativt velstående, men Ustyuzhanin-familien var fattige. Historien begynner i 1904. Afanasy "Afonya" Ustyuzhanin er en aldrende mann som bruker alle sine våkne timer på å hakke ut en Kavlebru, hvor som helst - så lenge det går vekk fra Yelan. Hans lille sønn, Nikolai Ustyuzhanin må klare seg på egen hånd, blant annet ved å stjele fra Solomin-familien. Han møter Rodion Klimentov, en revolusjonær som inspirerer ham. Men han blir snart oppdaget av politiet, og fraktet vekk.

I 1917 fortsetter Nikolai å hjelpe faren sin med å bygge veien, som nå har blitt et episk prosjekt som strekker seg mange mil. Han er også i et romantisk forhold med Anastasya "Nastya" Solomina. Men en krangel angående den russiske revolusjonen gjør Nastya rasende. Hun oppsøker umiddelbart Philip Solomin, kysser ham, og gjør det klart at hun ønsker å gifte seg med ham. Men i løpet av bryllupsdagen deres, opplever Afonya (som fremdeles hakker på veien) et problem med hjertet sitt. Han legger seg ned, hvor han dør helt alene.

I 1932 returnerer Nikolai til Yelan, nå som en karismatisk partifunksjonær sammen med sin lojale, revolusjonærsinnede sønn Aleksei (som ble født i 1923) og han informerer Solomin-familien om at Nastya, som egentlig hadde forlatt ham, døde heroisk. Under et møte ved rådhuset får han resten av bygda til å bli enige om en plan for å utnytte områdets naturressurser. Men en konflikt fører til at Nikolai arresterer Spiridon Solomin, som snart stikker av og dreper Kolya. Aleksei flykter deretter fra området.

I juni 1941 vender Aleksei, en tenåring, igjen tilbake til Yelan og møter Taya. Hun blir raskt forelsket i ham. Men kort tid senere bryter den andre verdenskrig løs, og Aleksei verver seg til militæret. Taya roper til Aleksei, at hun ønsker å vente på ham resten av livet om nødvendig. I løpet av krigen redder Aleksei en skadet offiser (som viser seg å være Philip Solomin) og blir dermed en dekorert krigshelt. Krigen tar endelig slutt, og Taya fortsetter å vente på at Aleksei skal komme tilbake dag etter dag - noe som aldri skjer.

Cirka 1964 returnerer Aleksei endelig til Yelan igjen, denne gangen sammen med et mannskap som skal begynne med oljeboring. Onkelen hans, Spiridon, har også kommet tilbake fra fengselet som en bitter og skrøpelig gammel mann - og Aleksei føler medlidenhet over ham. Han møter Taya og har en tilfeldig affære, men hun blir også kurtisert av Alekseis nye sjef Tofik - noe som forårsaker problemer mellom dem. I mellomtiden har Philip Solomin i Moskva steget høyt inn i den sovjetiske ledelsen. Men han må slåss mot sin egen samvittighet, på grunn av planene for et massivt vannkraft-prosjekt som kommer til å oversvømme hele Yelan.

Aleksei velger å trekke seg fra oljebore-operasjonen, og forlater byen. Men han tar med seg Taya, til ferie-byen Sotsji. Men det blir etter hvert klart at de har vokst fra hverandre, og hun nekter å fortelle om barnet hun venter er Alekseis eller Tofiks barn. Men rett etterpå eksploderer en oljebrønn, og Aleksei forsøker å redde en tidligere kollega - men han dør i prosessen. Samtidig som Spiridon gleder seg over dødsfallet til det siste medlemmet av Ustyuzhanin-familien, avslører Taya for ham at hun føder Alekseis barn.

Skuespillere rediger

  • Vladimir Samoilov som Afanasy Ustyuzhanin.
  • Natalya Andrejchenko som Nastya Solomina.
  • Vitaly Solomin som Nikolai Ustyuzhanin.
  • Nikita Mikhalkov som Aleksei Ustyuzhanin.
  • Lyudmila Gurchenko som Taya Solomina.
  • Sergey Shakurov som Spiridon Solomin.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger