Nikita Mikhalkov
Nikita Sergejevitsj Mikhalkov (russisk: Никита Сергеевич Михалков), født 1945 i Moskva, er en russisk regissør og skuespiller. Han er internasjonalt kjent for filmen Brent av solen som vant Oscar for beste ikke-engelskspråklige film i 1995. I den spiller han også hovedrollen, noe han ofte gjør i sine filmer.[11]
| Nikita Mikhalkov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Никита Сергеевич Михалков 21. okt. 1945[1][2][3]  (79 år)Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, filmskuespiller, foreleser, gründer, sanger, arrangementvert, TV-programleder, blogger, filmmanuskriptforfatter, skribent, regissør, youtuber | ||
| Utdannet ved | Gerasimov-instituttet for kinematografi (–1971) Boris Sjtsjukin teaterinstitutt (1963–) Central Music School (1956–1959) GOU CO No. 1239 | ||
| Ektefelle | Anastasija Vertinskaja (1966–1969) Tatiana Mikhalkova | ||
| Far | Sergej Mikhalkov | ||
| Mor | Natalja Kontsjalovskaja | ||
| Søsken | Andrej Kontsjalovskij | ||
| Barn | Stepan Mikhalkov Anna Mikhalkova Artjom Mikhalkov Nadezhda Mikhalkova | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1991) Russland (1991–)[4] | ||
| Medlem av | Rossiĭskiĭ fond kulʹtury Union of Cinematographers of the Russian Federation | ||
| Utmerkelser | 39 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1994)
Zasłużony Kulturze Gloria Artis 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2005) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1995) 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2010) Lenin Komsomol-prisen (1978) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1984) Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1976) 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2015)[5] 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2004) Friendship Order (2015)[6] Den russiske føderasjons statspris (1993) Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden (2015) Gulløven (1991) Grand Prix (1994) (for verk: Brent av solen, tema for: 1994 Cannes Film Festival) TEFI Gullørnen (2015) Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude (1996)[7] Offiser av Æreslegionen (1992) Viareggio-Versilia International Prize (1988)[8] Den europeiske filmprisen for beste film (1993) (for verk: Urga - Kjærlighetens tegn, sammen med: Michel Seydoux, tema for: 6th European Film Awards)[9] Hero of Labour of the Russian Federation (2020) Премия Министерства обороны Российской Федерации в области культуры и искусства Pris fra Russlands føderasjons regjering innen kultur Russian Federation Government Certificate of Honour Gullmuslingen (1977) Nika-prisen (1993) Gulløven for livsverk (2007) Order of the Holy Passion Bearer Saint Nicholas II Gold Play Button Silver Play Button Russian Award “The best books, publishing houses, projects” Q125446652 (2024)[10] Награда Александар Лифка Republikken Italias fortjenstorden Orders, decorations, and medals of Serbia Gloria Artis-medaljen for kulturinnsats Sergij Radonezjskij-ordenen | ||
Hans bror er filmskaperen Andrej Kontsjalovskij.
Filmer i utvalg
rediger- Regi
- 1974 – Alene blandt fremmede
- 1976 – Raba ljubvi
- 1977 – Avbrutt ballade for mekanisk piano
- 1978 – Pjat vetsjerov
- 1979 – Den dorske Oblomov
- 1981 – Rodnja
- 1983 – Bez svidetelej
- 1987 – Sorte øyne
- 1989 – Anna: ot 6 do 18
- 1991 – Urga – Kjærlighetens tegn
- 1993 – Brent av solen
- 1998 – Barbereren av Sibir
- 2007 – 12
- 2010 – Brent av solen 2
- 2011 – Slaget om Kursk
- 2014 – Solnetsjnyj udar
- Skuespiller
- 1967 – Røde og hvite
- 2005 – Persona non grata
Politisk syn
redigerMikhalkov har vært en sterk tilhenger av Russlands president Vladimir Putin.
I 2015 uttrykte han støtte til Russlands invasjon av Krym. Da han etter dette fikk innreiseforbud i Ukraina i 5 år, så han dette som grunnlag for å sammeligne Ukraina med nazi-Tyskland. [12]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nikita Michalkow, Munzinger IBA 00000018107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nikita Sergejewitsch Michalkow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michalkow-nikita-sergejewitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 1zcgnvbk10nhfll, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ publication.pravo.gov.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ ru.president.az[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kremlin.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.premioletterarioviareggiorepaci.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ tass.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2016.
- ^ «Director Nikita Mikhalkov Speaks Out After Ukraine Ban», Hollywood Reporter, 31. august 2015
Eksterne lenker
rediger- (en) Nikita Mikhalkov på Internet Movie Database
- (sv) Nikita Mikhalkov i Svensk Filmdatabas
- (da) Nikita Mikhalkov på Filmdatabasen
- (da) Nikita Mikhalkov på Filmdatabasen
- (fr) Nikita Mikhalkov på Allociné
- (en) Nikita Mikhalkov på AllMovie
- (en) Nikita Mikhalkov hos Turner Classic Movies
- (en) Nikita Mikhalkov hos The Movie Database