Sandungen (Oslo)
Sandungen var opprinnelig tre vann som ved oppdemming i 1887 ble til én innsjø, delt av et smalt sund med bro. Den vestre og minste delen kalles Vesle Sandungen (1,44 km²) mens den østre, og største, delen kalles Store Sandungen (2,52 km²). Den nordlige utløperen av Store Sandungen kalles Sandungskalven og ligger i Lunner kommune. Vannene ligger nordvest for vannet Hakkloa, nord for åsen Sandungskollen og sør for åsene Kjerkeberget (Oslos høyeste punkt) og Branntjernshøgda.
| Sandungen | |||
|---|---|---|---|
 Sandungen sett fra Kjerkeberget | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Oslo, Akershus | ||
| Kommune | Oslo, Lunner | ||
| Areal | 3,85 km²[1] | ||
| Høyde | 391 moh.[1] | ||
| Dybde | 35,2 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 78,75 km²[2] | ||
| Vassdrag | Nordmarksvassdraget | ||
| Tilløp | Katnoselva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 590386 6665340 | ||
 Sandungen (store og vesle) 60°06′54″N 10°37′34″Ø | |||
Plassen Sandungen, ved vestenden av Store Sandungen er Nordmarkas største. Plassen ble sannsynligvis ryddet av finner på midten av 1600-tallet. Bønder fra Ringerike setret på Sandungsbekkseteren. Brukerne av denne seteren hadde kvern i Katnoselva på 1800-tallet.
Referanser
rediger- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
Litteratur
rediger- Sverre Grimstad: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7