Sandkasse
- For sandkasse innen videospill, se Åpen verden (videospill).
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
En sandkasse er en lav, vid beholder med myk sand der barn kan leke. Sandkasser finnes ofte på lekeplasser eller i barnehager, men i motsetning til annet utstyr på lekeplasser er de såpass enkle å bygge at de også finnes på en del boligeiendommer.
Sandkasser stimulerer barns fantasi og kreativitet ved at de kan bygge små byer eller sandslott, bruke leketøy som biler, bøtter og spader til å flytte sanden rundt, grave hull og begrave ting. På denne måten får barna et miljø der de kan utforske, bygge og ødelegge en verden i tre dimensjoner.
Utendørs sandkasser bør dekkes til for å hindre at katter og hunder går på dem og legger igjen avføring, men det finnes ingen offentlig krav om dette tross helsefaren. Særlig sandkasser uten tildekning bør renses jevnlig med rive. Siden eggene som forårsaker toksoplasmose ikke er aktive de første 48 timene etter avføringen er lagt bør man helst daglig rake sandkasser uten tildekking. Dermed forebygger man kontakt med katteavføring som kan gi parasitter som kan være farlig for barn og ufødte.[1] Alternativt fylles noen lekekasser i dag med treflis i stedet for sand for å hindre katteavføring.
Historie
rediger«Sandhager» (tysk: Sandgärten) oppstod i Tyskland, og var kanskje det første eksempelet på organisering av barnelek i det offentlige rom.[2][3] Det ble tatt i bruk i 1850 som et utspring av pedagogen Friedrich Fröbel sitt arbeid om barnehager.[4] Senere ble sandhager introdusert til Amerika av Marie Elizabeth Zakrzewska i hennes hjemby Boston[3][5][6][7][8][9][10][11] etter inspirasjon av de tyske sandhagene hun hadde sett under besøk i Berlin sommeren 1885.[12][13]
Konstruksjon
redigerKassens formål er å holde på sanden slik at den ikke spres ut over plener, gårdsplasser, og så videre. Rammen kan være laget av treverk som planker eller tømmerstokker eller andre materialer, og gir barn enkel tilgang til sanden og et praktisk sted å sitte.
Sanddybde og bunn
redigerI henhold til tysk standard DIN 18034 skal sandlaget være minst 40 cm dypt. Sandkasser kan ha en solid bunn, eller kan bygges direkte på jorden. Det har vært dødsulykker på grunn av at (særlig eldre) barn har gravd dype hull eller tuneller som har kollapset, og for å forebygge slike uhell bør det i det minste legges en permeabel duk eller annet dekke under sanden. Hvis sanden ligger direkte på jorden gir dette fri drenering (som kan være nyttig hvis sandkassen ikke dekkes til med duk eller lokk), men fører også til forurensning av jord når barna graver seg ned til bakken.
Tildekking
redigerFor å dekke sanden godt når den ikke er i bruk, slik at forbipasserende dyr ikke kan forurense sanden ved å urinere eller avføre i den, bør sandkasser enten ha netting[14] (for eksempel sandkassenett, kattenetting, hønsenetting, lastenett), presenning[14] (for eksempel tilhengerpresenning) eller lokk i passelig størrelse.
Nettingen bør ikke ligge direkte nedpå sanden, for da vil dyr likevel gå på sanden og gjøre fra seg. Derfor bør nettingen løftes opp fra sanden slik at dyrene ikke blir fristet til å gå på den. For at nettingen ikke skal sige ned kan det være aktuelt med en støtte på midten. Dersom det brukes lokk eller presenning holder sanden seg tørr når det regner, men litt fuktighet er ofte ønskelig da det hjelper sanden å holde seg sammen.
Parasitter fra dyreavføring
redigerEt vanlig problem med sandkasser er katteavføring som kan føre til toksoplasmose og utviklingshemming eller synsskader på barn, og som kan reaktiveres i kroppen opp til 20 års alder med fare for synsskader. Risikoen er størst for ufødte barn,[15] og gravide bør derfor være varsomme rundt sandkasser. Toxoplasma-egg i katteavføring kan overleve i flere år,[16] og det er derfor viktig at lekeplasser for barn beskyttes mot avføring fra katter.[16] Det kan også komme annen smitte fra dyreavføring, som for eksempel ringorm (en smittsom soppinfeksjon i hudens ytterste lag).[17]
I tillegg til tildekking av sanden kan det være aktuelt med flere andre tiltak for å forebygge kontakt med dyreavføring:
Raking
redigerSandkasser bør rakes jevnlig og kattebæsj fjernes, ettersom avføringen kan tiltrekke flere katter og føre til enda mer avføring.
Lukt som frastøter dyr
redigerNoen katter (men ikke alle) liker ikke sterke lukter, og dette kan virke frastøtende og hjelpe med å holde sandkassen ren. Beplantning med sterk lukt som peppermynte,[18] lavendel, rosmarin og hvitløk rundt sandkassen kan virke avskrekkende (planter som kan virke allergifremkallende på barn bør unngås). Det er også rapportert at noen katter ikke liker lukten av sitrusfrukter som sitron og appelsin – man kan da for eksempel legge ut skall, men lukten kan forsvinne etter nedbør.[19] Noen bruker pepper eller kaffegrut.[20] Det finnes også egne avskrekkingsmidler som kan helles på (for eksempel Revira som hevdes å vare 3-6 måneder.[20]
Sette opp kattetoalett
redigerKattetoalett har blitt satt opp på egne områder i noen barnehager for å kanalisere hvor kattene gjør fra seg slik at dette ikke gjøres i sandkassene.[21] Kattetoalettene bør tømmes daglig for å være effektiv,[21] siden fersklagte egg ikke smitter før etter 48 timer.[16] Kattetoalettet må også sikres slik at barn ikke kan komme inn i det.[21]
Vurdere alternative fyllinger
redigerNoen har rapportert at større sandkorn med over 0.5 cm i diameter gjør at katter ikke er like interesserte i å avføre.[21] Eksempelvis kan man da benytte kornstørrelse 0.6-0.8 mm. I henhold til tysk standard DIN kan sandkornene kan ha opptil 2 mm diameter. Skarp sand (som brukes i byggebransjen) er ikke egnet for sandkasser siden barn putter sand i munnen.
Alternativt fylles noen lekekasser i dag med treflis i stedet for sand for å unngå toksoplasmose og andre parasitter, siden dyr ikke har like stor tendens til å gjøre fra seg i disse. Treflis kan også være billigere enn sand, og fjærer bedre uten av man trenger å rake. Det har blitt populært på mange skoler og lekeplasser i Nord-Amerika. I Norge har grov furubark i størrelse 4-8 mm eller kutterflis mellom 2-3 mm vist seg å ha god effekt.[21]
Vedlikehold og utskiftning
redigerSanden blir forurenset, og må byttes over tid. Noen mener at sand på offentlige lekeplasser bør byttes ut mellom hvert halvår til annenhvert år, men dette kan variere med bruk og rensliget. Levetiden kan forlenges dersom sanden renses. Det fantes ingen offentlige krav i Norge per 2003.[22] Sand og grus bør forøvrig rakes månedlig for at den skal beholde falldemping.[23]
Innendørs sandkasse
redigerDet finnes også sandkasser som brukes innendørs, for eksempel i barnehager. Det kan da brukes andre materialer enn sand, som for eksempel havregryn som er giftfritt og relativt enkelt å støvsuge.
Se også
rediger- Spade, verktøy for håndgraving
- Gravemaskin, maskin til større gravearbeider
- Lekeplass, utendørs sted hvor barn kan leke (opparbeidet eller naturlig)
- Sandskulptur, en skulptur lagd av sand og vann, særlig på badestrender
- Zenhage, japansk steinhage med utstrakt bruk av sand, grus, steiner, og av og til gress, mose eller andre naturlige objekter
Referanser
rediger- ^ Larsen, Gunnar R. (11. juni 2003). «Barna kan bli syke i sandkasser». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «How We Came to Play: The History of Playgrounds – National Trust for Historic Preservation».
- ^ a b «The Garden and the Playground – Playscapes». Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ Lange, Alexandra (18. juni 2018). «An Intellectual History of the Sandbox». Slate. Besøkt 18. juni 2018.
- ^ «What is a Sandpit? The History of Sandpits». Besøkt 12. september 2018.
- ^ «How the American playground was born in Boston – The Boston Globe».
- ^ «blank». Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ «The History of Playing Outdoors – Nature Explore Program».
- ^ «The Story of the Sand Pile (1886) – Nature Explore Program».
- ^ «A Brief History of the Sandbox – Playscapes». Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ «U.S. Playground movement : Architektur für Kinder». Arkivert fra originalen 3. mai 2019. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ Rainwater, Clarence Elmer. «The Play Movement in the United States: A Study of Community Recreation». University of Chicago Press.
- ^ «Sand Gardens».
- ^ a b «Ofte stilte spørsmål - Lekeplasskontrollen AS». Lekeplasskontrollen (på engelsk). 1. april 2020. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «Vi som plukker avføring etter andres katter er leie nå». www.aftenbladet.no. 6. oktober 2023. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ a b c «Toksoplasmose - Toksoplasmose, forebygging». NHI.no (på norsk). 31. desember 2001. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «Smitte fra dyr – forekomst og risiko». Folkehelseinstituttet (på norsk). 4. oktober 2019. Besøkt 22. mai 2025. «Ringorm er ikke en orm, men en soppinfeksjon som finnes hos en rekke norske dyr. Noen typer kan smitte til mennesker, blant annet ringorm som finnes hos katter og hunder. Barn er særlig mottakelige for smitte av noen av disse typene. Klassisk infeksjon hos mennesker gir røde ringformede dannelser i huden, derav navnet ringorm.»
- ^ «5 gode råd for å unngå at katten klorer på møblene | Felleskjøpet.no». www.felleskjopet.no (på norsk). Besøkt 22. mai 2025.
- ^ Anderssen, Marianne Enger UtengenJens Fremming (10. september 2021). «Katt på besøk i hagen kan skape stor irritasjon - Det Norske Hageselskap». www.hageselskapet.no. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ a b «Slik får du katten vekk fra hagebedet». viivilla.no. 23. april 2025. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ a b c d e «Ofte stilte spørsmål - Lekeplasskontrollen AS». Lekeplasskontrollen (på engelsk). 1. april 2020. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ Larsen, Gunnar R. (11. juni 2003). «Barna kan bli syke i sandkasser». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «Finnes det noe slikt som en vedlikeholdsfri lekeplass?». blogg.trigonor.no (på norsk). Besøkt 22. mai 2025.
