Samuel Eto’o

kamerunsk fotballspiller
(Omdirigert fra «Samuel Eto`o»)

Samuel Eto'o Fils (født 10. mars 1981) er en kamerunsk fotballeder, fotballtrener og tidligere fotballspiller som er fotballpresident for Kamerun.

Samuel Eto’o Fils
Født10. mars 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Douala
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
SøskenDavid Eto'o
Etienne Eto'o
NasjonalitetKamerun[2][5]
Spania[5]
UtmerkelserOrdenen for fortjenester av Republikken Dagestan (2014)[6]
Årets afrikanske fotballspiller (2003)
Golden Foot (2015)
Pichichi Trophy (2006)
European Medal of Tolerance
Høyde180 centimeter
PosisjonAngrepsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1992–1996 Kadji Sports Academy
1996–1997 Real Madrid
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1997–2000​ Real Madrid 3 (0)
1997–1998​ → Leganés (lån) 28 (3)
1999​ → Espanyol (lån) 0 (0)
2000​ → Mallorca (lån) 13 (6)
2000–2004​ Mallorca 120 (48)
2004–2009​ Barcelona 144 (108)
2009–2011​ Inter 67 (33)
2011–2013​ Anzji 53 (25)
2013–2014​ Chelsea 21 (9)
2014–2015​ Everton 14 (3)
2015​ Sampdoria 18 (2)
2015–2018​ Antalyaspor 76 (44)
2018​ Konyaspor 13 (6)
2018–2019​ Qatar 17 (6)
1997–2019 Totalt 587 (293)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2000 Kamerun OL 6 (1)
1997–2014 Kamerun 118 (56)
Trenerkarriere
2015–2016 Antalyaspor (midlertidig spillende hovedtrener)

Klubbkarriere rediger

Eto'o har tidligere spilt for blant andre Real Madrid, Mallorca, Barcelona og Inter. Sesongen 2004/05 skåret Eto'o 24 mål for Barcelona, men måtte likevel se seg slått av Diego Forlán, som skåret 25 mål for Villarreal CF.

Den 26. august 2014 meldte han overgang til Everton FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt.[7] Eto'o meldte overgang til den italienske klubben UC Sampdoria i januar 2015, hvor han skrev under på en treårskontrakt.[8]

Sommeren 2015 valgte Eto´o å gjennomføre en overgang til Antalyaspor, en liten klubb i den tyrkiske ligaen, der han tjener 850 000 kroner i uken.

Landslagskarriere rediger

Eto'o har spilt i tre VM-sluttspill, i 1998 (Frankrike), 2002 (Japan og Sør-Korea) og VM 2010 (Sør-Afrika). I førstnevnte sluttspill var han turneringens yngste spiller. Dagen etter hans overgang til Everton i august 2014 offentliggjorde Eto'o at han valgte å trekke seg fra landslagsspill.[9]

I september 2021 kunngjorde Samuel Eto'o sitt kandidatur til presidentskapet i Kameruns fotballforbund (Fecafoot).[10]

Meritter rediger

Han har blitt kåret til årets spiller i Afrika både i 2003, 2004 og 2005, og ble dermed den første som fikk denne prisen tre år på rad. I 2005 ble han samtidig kåret til verdens tredje beste fotballspiller av FIFA, kun slått av Ronaldinho og Frank Lampard.

Personlig

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Etoo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BnFs generelle katalog, BNF-ID 161384375, catalogue.bnf.fr, besøkt 13. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ As, oppført som Samuel Eto'o Fils, AS.com athlete ID eto_o/245[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Argentine Soccer Database, oppført som SAMUEL FILS ETO'O, BDFA player ID 49759[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Major League Soccer, «Eto'o given dual citizenship», utgitt 23. januar 2010, «Barcelona's Cameroon international striker Samuel Eto'o has been granted dual Spanish citizenship.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Рамазан Абдулатипов вручил Самуэлю Это`О орден "За заслуги перед Республикой Дагестан"», besøkt 2. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BBC.com – Samuel Eto'o: Everton sign former Chelsea striker on free transfer (Publisert 26. august 2014, besøkt 29. august 2014)
  8. ^ BBC.com – Samuel Eto'o: Everton striker completes move to Sampdoria (Publisert 27. januar 2015, besøkt 31. januar 2015)
  9. ^ BBC.com – Samuel Eto'o: Cameroon striker retires from international football (Publisert 27. august 2014, besøkt 29. august 2014)
  10. ^ www.lemonde.fr – Cameroun : Samuel Eto’o annonce sa candidature à la présidence de la Fecafoot (Publisert 22. septembre 2021, besøkt 22. september 2021)

Eksterne lenker rediger