Salar Jung
Salar Jung, egentlig Turab Ali Khan (født 2. januar 1829 i Bijapur, død 8. februar 1883), var en hyderabadsk adelsmann, som var diwan i staten Hyderabad i tretti år fra 1853 til 1883. Han regnes som mektigere enn statens egentlige hersker, nizamen, og som modernisator av statsforvaltningen i Hyderabad.
| Salar Jung | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1829 Bijapur | ||
| Død | 8. feb. 1883 Hyderabad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Hyderabad | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan tilhørte den mest prominente gruppen av adelige og kontrollerte mer jordbruksland enn noen annen jagirdarer. Godset var på til sammen 3 849 km² og var spredt utover Hyderabad. Det ga en årlig inntekt på 820 000 rupi.[1]
Diwan i Hyderabad
redigerTurab Ali Khan kom fra en familie med tradisjon for statstjeneste. Han etterfulgte sin onkel Siraj ul-Mulk som diwan. Da han ble innsatt i mai 1853 fikk han tittelen Salar Jung.[2] Han hadde også titlene nawab og bahadur og ble tildelt britisk ridderskap og benyttet tiltaleformen sir foran tittelen.
Salar Jung opparbeidet seg en så mektig stilling, at han regnes som mektigere enn herskeren.[3][4] Dette var mulig fordi Mahbub Ali Khan bare var to og et halvt år arvet da han i 1869 arvet tronen. Et regentråd ble oppnevnt. Der ble Salar Jung en av to regenter, men da den andre døde i 1881, var Salar Jung alene regent.[5] Han gjennomførte reformer for å bedre statsfinansene, moderniserte statsforvaltningen og reformerte militærvesenet ved å opprette en sentral kontrollert hær.[6] Moderniseringen av statsapparatet under Salar Jung skjedde i stor grad ved at det ble hentet inn utdannede muslimer fra Nord-India og etter hans tid ble dette en gruppe som fikk politisk makt i staten Hyderabad.[7]
Hyderabad utviklet seg til å bli en vasallstat under britisk overhøyhet. Samme år som Salar Jung ble diwan, ble inntektene fra og administrasjonen av provinsen Berar avstått til det britiske Ostindiske kompani. Salar Jung hadde et godt forhold til Storbritannia og til den britiske resident.[8] Staten var lojal mot britene under opprøret i 1857. I perioden Salar Jung var regent og diwan fikk britene gjennomslag for mange av sine interesser, blant annet når det gjelder slike saker som jernbaneutbygging og britisk saltmonopol.[9] Salar Jungs ønske var imidlertid å bevare Hyderabads uavhengighet og gjenvinne provinsen Berar. Moderniseringen av statsforvaltningen ses på som et ledd i en slik politikk.[10]
Tilliten mellom diwanen og britene var gjensidig og Salar Jung sikret seg britenes støtte for at diwanembetet gikk i arv til sønnen, kjent som Salar Jung II.[3] Også barnebarnet, Salar Jung III, ble statsminister.
Salar Jung var storkommandørridder av Indias stjerneorden.
Referanser
rediger- ^ Benjamin Cohen: Kingship and Colonialism in India's Deccan. 1850–1948, New York: Palgrave Macmillan, 2007, s. 39.
- ^ Narendra Luther: Hyderabad. A biography, New Delhi: Oxford University Press, 2006, s. 173.
- ^ a b Barbara N. Ramusack: Indian Princes and Their States, Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 63.
- ^ Karen Leonard: «Hyderabad. The Mulki–Non-Mulki Conflict», i Robin Jeffrey (red.): People, Princes and Paramount Power. Society and Politics in the Indian Princely States, Delhi: Oxford University Press, 1978, s. 68.
- ^ Ramusack, s. 109.
- ^ Ramusack , 172–173 og 186.
- ^ Leonard, s 65–66.
- ^ Cohen, s. 103.
- ^ Ramusack, s. 109, 192–193.
- ^ Leonard, s. 70.