Indias stjerneorden

Indias stjerneorden (engelsk: The Most Exalted Order of the Star of India) var en britisk-indisk orden. Den ble innstiftet 23. februar 1861 av dronning Victoria til belønning av fortjenester i India og for lojalitet utvist av indiske fyrster. Opprinnelig hadde ordenen én klasse, i 1866 utvidet til tre. Ordenen ble tildelt indere og briter med tilknytning til India. Den britiske monarken var ordensherre for Indias stjerneorden, mens visekongen og generalguvernøren av India var ordenens stormester. I det britiske ordensvesen rangerte Indias stjerneorden bak Badets orden, men foran Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden.

Ordensstjerne for Indias stjerneorden.

Ordenen er ikke tildelt siden Indias uavhengighet i 1947. Siden 1947 har også postene som ordenens stormester og ordenssekretær stått tomme. Den siste stormester var Louis Mountbatten. Indias stjerneorden er likevel formelt sett ikke opphevet, men må anses å være hvilende. Den siste britiske ordensinnehaver døde i 1999. Det siste indiske medlem av ordenen, Tej Singh Prabhakar Bahadur, maharaja av Alwar, døde 15. februar 2009.

Inndeling

Ved innstiftelsen i 1861 hadde Indias stjerneorden én klasse, ridder. Ordenen ble i 1866 reorganisert og var deretter inndelt i tre grader:

• Storkommandørridder (Knight Grand Commander, forkortet GCSI)
• Kommandørridder (Knight Commander, forkortet KCSI)
• Følgesvenn (Companion, forkortet CSI)

Insignier

Ordenstegn

Ordensdrakt

Ordenstegnet for Indias stjerneorden var fra starten av en femtagget stjerne av et større antall diamanter satt på en skive av gull og omgitt av et blåemaljert bånd med ordenens motto: «HEAVEN'S LIGHT OUR GUIDE». Dette var igjen plassert på en større gullstjerne med 26 lange og 26 korte stråler stråler. Ordenstegnets kostbare utførelse var en nødvendighet for å heve ordenens anseelse, særlig hos de fyrstelige mottagere.

Ordenskjedet besto av ledd lotusblomster, krysslagte palmer, samt hvite og røde roser. Midtleddet besto av en keiserlig britisk krone. Et særlig tegn var opphengt i kjedet. Dette var ovalt og bar på rød bunn et portrett av dronning Victoria i kamé. Det hele var omgitt av en blå bord med ordenens motto i diamanter. Dette tegnet var opphengt i kjedets midtstykke i et ledd bestående av en femtagget, fasettert stjerne i sølv.

Ved innføringen av tre grader, ble det opprinnelige ordenstegnet gjort til ordenstegnet for storkommandører. Kommandører fikk da et tilsvarende ordenstegn, med stråler i sølv, som ordensstjerne. I tillegg bar kommandører tegnet med dronningens portrett i bånd om halsen. I mindre utgave var dette også ordenstegn for følgesvenner.

Ordensbåndet var lyst blått. Til ordenen hørte også en ordensdrakt, også denne lys blå. Ordenstegnet var her brodert på venstre skulder.

Insigniene ble til etter utkast av prins Albert, dronning Victorias gemal. Også ordenens navn og motto tilskrives prinsen, som var blant de aller første som ble utnevnt til ordenen, men som døde senere samme år som ordenen ble innstiftet.

Tildeling

Fra innstiftelsen i 1861 hadde ordenen én klasse begrenset til 26 medlemmer. De første medlemmene ble utnevnt fra innstiftelsesåret og til 1864. Halvdelen av medlemmene var indiske fyrster, de øvrige briter. Visekongen og generalguvernøren av India var, i kraft av å inneha embetet som ordenens stormester, første storkommandørridder. Graden ble beholdt etter at vedkommende fratrådte sitt embete.

Ved reorganiseringen i 1866 ble antallet storkommandørriddere begrenset til 25, der 15 skulle være indiske fyrster. Antallet kommandører ble satt til 50 og antallet følgesvenner til 100. Dette ble senere utvidet, sist gang i 1939. Antallet storkommandører var deretter satt til 46, hvorav 25 indiske fyrster, 106 kommandører og 237 følgesvenner.

Utenlandske borgere kunne også utnevnes til ordenen, som æresmedlemmer, og kom i tillegg til ordinære medlemmer. Indias stjerneorden ble særlig tildelt utenlandske konge- og fyrstelige som tilhørte andre religioner enn kristendommen. Kongene av Nepal og Bhutan ble utnevnt til ordenen, det samme ble emiren av Kuwait, beyen av Tunis og kongen av Libya.

Selv om Indias stjerneorden ikke var tiltenkt kvinner, ble det likevel foretatt fire utnevnelser av kvinner. Tre av disse var herskere av Bhopal, den fjerde den britiske dronning Mary.

De to øverste grader i Indias stjerneorden medførte adelskap og retten til å føre Sir foran navnet.

Ordenstegnet i flagg og heraldikk

Ordenstegnet for Indias stjerneorden ble til et symbol for Britisk India. I 1879 ble stjernen satt i blått britisk unionsflagg for å danne orlogsflagg for den indiske marinen. Ordenstjernen ble i 1885 passert i flagg for visekongen. I 1945 ble det skapt et uoffisielt nasjonalflagg for å representere India internasjonalt. Dette var et rødt britisk unionsflagg med ordensstjernen i flaggets frie ende. Flagget ble benyttet fram til Indias selvstendighet i 1947. Ordensstjernen fungerte også som riksvåpen for Britisk India.

• 
  Orlogsflagg 1879–1928, orlogsgjøs 1928–1947.
• 
  Visekongens flagg 1885–1947.
• 
  Uoffisielt nasjonalflagg 1945–1947.

Kilder

• (fr) Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 114–115.
• (en) Peter Galloway: «The Most Exalted Order of the Star of India», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 529–533.

Eksterne lenker

•  (en) Order of the Star of India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Order of the Star of India – galleri av bilder, video eller lyd på Commons