Sahara

«Sahara» har flere betydninger.

Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000  km². Sahara-ørkenen dekker det meste av Nord-Afrika, og er nesten på størrelse med land som Kina og USA. Sahara-ørkenen strekker seg fra Rødehavet, inkluderer deler av middelhavskysten, og strekker seg til områder i nærheten av atlanterhavskysten. I sør avgrenses Sahara av Sahel-beltet, en halvtørr tropisk savanne som utgjør det nordlige Sentral-Afrika og den vestlige delen av Afrika sør for Sahara.

Sanddyner i Sahara-ørkenen

Satellittfoto av Sahara-ørkenen

Enkelte av sanddynene kan bli 180 meter høye. Navnet kommer av det arabiske ordet ørken: (صَحراء ṣaḥrāʾ) Det meste av Sahara er ikke sanddyner, men klippefylte høysletter oversådd av store steiner. Klimaet er dominert av varm, tørr vind som blåser nesten konstant. Der vann fra underjordiske vannførende geologiske lag kommer til overflaten dannes oaser der mesteparten av bebyggelsen finnes. Atlasfjellene i utkanten av ørkenen når over 3000 meters høyde. Dalene og høyslettene i Atlasfjellene er fruktbare.

I siste istid hadde Sahara et betydelig fuktigere klima lik det som i dag fins i Øst-Afrika. Omkring 30 000 helleristninger med bilder av dyr som krokodiller har blitt funnet, hvorav omtrent halvparten i fjellkjeden Tassili N-Ajjer i sydøstre Algerie der også fossiler etter dinosaurer har blitt funnet.

I Sahara bor omkring 2,5 millioner mennesker, de fleste i Mauritania, Marokko og Algerie. Blant av de dominerende folkegruppene i Sahara er tuareger, berbere, sahrawier (i Vest-Sahara), "maurere" (i Mauritania) og ulike etniske grupper som tubu, nubiere, zaghawa og kanuri.

Saharas største by er Mauritanias hovedstad Nouakchott. Andre betydningsfulle steder er Tamanrasset i Sør-Algerie, Timbuktu i Mali, Agadez i Niger, Ghat i Libya og Faya-Largeau i Tsjad.

Sahara er et av de store skillene i Afrika som typisk inndeles i nord og sør for Sahara. Afrika nord for Sahara er knyttet til Middelhavet geografisk og historisk.

Geografi

Sahara-ørkenen dekker store deler av Algerie, Tsjad, Egypt, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Vest-Sahara, Sudan og Tunisia. Det er en av tre distinkte fysiografiske områder i Afrika.

Saharas ørkenlandskap blir formet av vind, og noen ganger av regn, og inkluderer sanddyner og dynehav, eller dynesjøer (erg), steinplatåer (hamada), grussletter (reg), tørrlagte elvedaler (wadi), og saltsletter. Blant de mer uvanlige landskapene, er Richatformasjonen i Mauritania.

Flere fjell med dype formasjoner og fjellkjeder, hvorav mange vulkanske, reiser seg fra ørkenen, blant disse Aïr-fjellene, Ahaggar, Saharisk Atlas, Tibesti, Adrar des Ifoghas, samt åsene ved Rødehavet. Saharas høyeste punkt er Emi Koussi, en skjoldvulkan i Tibesti-regionen i det nordlige Tsjad.

De fleste elver og bekker i Sahara består kun i sesonger eller i avgrensede perioder. Det største unntaket er Nilen, som krysser ørkenen fra sitt opprinnelsessted i Sentral-Afrika, og utløper i Middelhavet. Underjordiske vannreserver som når til overflaten, danner oaser i Sahara, blant disse Bahariya, Ghardaïa, Timimoun, Kufra og Siwa.

De sentrale delene av Sahara-ørkenen er svært tørre, med lite vegetasjon. De nordlige og sørlige delene av Sahara, sammen med høyereliggende områder, har områder med beskjedne gressletter og ørkenkratt, med trær og større busker i wadi-formasjoner, som samler fuktighet.

I nord strekker Sahara-ørkenen seg til Middelhavet i Egypt og i deler av Libya, men i Kyrenaika og Maghreb grenser Sahara-ørkenen mot middelhavsbiomet, som har middelhavsklima kjennetegnet av en vintersesong med mye nedbør.

I sør avgrenses Sahara-ørkenen av Sahel, et belte av tørr, tropisk savanne med en regnrik sommersesong som går over hele det afrikanske kontinentet, fra øst til vest. Saharas sørgrense markeres botanisk med utbredelsen i sydlig retning av Cornulaca monacantha (et tørketolerant medlem av Chenopodiaceae, samt utbredelsen i nordlig retning av Cenchrus biflorus, en gressart typisk for Sahel.

Klima

Sahara har ørkenklima som dannes av det subtropiske høytrykksbeltet som fins over området. Det faller mindre mengder regn over kystområdene, over de sentrale delene er det gjennomgående tørke. Nedbør fra nordvest stoppes av Atlasfjellene. Høytrykksbeltet forsterkes og forflyttes sørover om vinteren, og svekkes og forflyttes mot nord om sommeren. De sentrale delene av Sahara har over 4 300 soltimer årlig, nært opp mot det maksimalt mulige (4 450 timer); Temperaturforskjellen mellom dag og natt, og mellom vinter og sommer, er stor. På sommeren kan temperaturen ofte bli over 50 ℃, og om vinteren ofte under 0 ℃. I Sahara har verdens høyeste lufttemperatur blitt registrert, 57,8 ℃, i Al-Azizyah, Libya.

I de lavereliggende delene av de sentrale ørkenområdene er årsnedbøren mindre enn 50 millimeter, lengst mot øst mindre enn 5 millimeter. Det er forholdsvis vanlig med regnskurer og lyn som ikke når bakken. I fjellene er nedbøren større, oftest i form av kortvarige, kraftige skurer som raskt fyller uttørkede elveleier. Det egentlige ørkenområdet avgrenses av stepper med vinterregn i nord og av stepper med sommerregn i sør.

Klimaet i Sahara har variert kraftig gjennom tidene. Kvartærsvekslinger mellom istider og mellomistidsperioder har medført lange perioder med gunstig klima for livet i Sahara. Etter den siste istiden var det en spesielt gunstig periode mellom 8000 og 5500 f.Kr. I de siste 30 årene har det vært en tendens for at høytrykksbeltet har forskjøvet seg mot sør, med tørke og hungersnød som konsekvens i grenseområdet mellom ørkenen og savanneområdet.

Flora og fauna

Planteveksten i Sahara er lav, store områder er helt uten vekster, mens det i andre områder fins spredt vegetasjon. Nildalen og noen få spredte oaser utgjør de eneste unntakene, slik det har vært siden omkring 3000 f.Kr. Den vegetasjon som fins i Sahara er ofte spesialiserte ørkenplaner, som enten har et stort rotsystem under bakken for å kunne samle opp vann fra et så stort område som mulig og lite bladverk over bakken for å minimere vanntapet, eller en livssyklus som går ut på å gro raskt etter de sjeldne regnfallene og produsere frø som klarer mange år med tørke.

Det fins også en del dyr som har tilpasset seg til ørknens klima. Størst antall er det av ulike slag insekter, edderkopper, skorpioner og krypdyr, som ormer og øgler. Det fins også en del fugler, hvorav de fleste er insektetere, for eksempel ørkensteinskvett. Av pattedyr man kan finne er blant annet ørkenrotter og fennek, en liten ørkenrev, samt addaxantilope. De dromedarene som fins i Sahara er tamdyr.

Addragasellene streifer omkring i Sahara. Muldvarprotta tåler den sterke varmen. Klippegrevlingen lever i fjell- og klippepregede områder. Fennek eller ørkenrev er gjenkjennelig på de store ørene og holder til underjordiske ganger og kommer ut om natten når det ikke er så varmt. Mankesau finnes over store deler av Sahara.

Dyrelivet i Sahara har skiftet med klimaet. Helleristninger og skjelettfunn viser at elefanter, neshorn, flodhester og sjiraffer levde i Sahara på slutten av istiden.

Befolkning

Størstedelen av Sahara er ubeboelig og øde. Bosetningene er stort sett begrenset til oasene. I nordvest ligger de store oasegruppene Tafilalet, Touggourt og Adrar. I den sentrale delen ligger Fezzanoasene sør for Tripoli, og i den østre delen av Den libyske ørken fins Farafra, Siwa, Dakhla og Kharga, og vest for disse Kufra. En liten andel av Saharas befolkning lever som nomader som vandrer med kameler, får og geiter, spesielt i den vestre delen og på høylente områder der det fins vegetasjon.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Sahara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons