Saffaridene

Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 861–1003. Saffaride-hovedstaden var Zaranj i Afghanistan. Dynastiet ble grunnlagt av, og tok sitt navn etter, Ya'qub bin Laith as-Saffar, en mann av enkel opprinnelse som steg fra en ukjent begynnelse som koppersmed (saffar) i det østlige Iran. Han ble en krigsherre og tok kontroll over Seistan-regionen. Han brukte sin base for en aggressiv ekspansjon østover og vestover. Da han døde, hadde han erobret Khorasan (dermed endte regionens tahiride-dynasti) i tillegg til deler av nordlige India og vestlige Iran, og nådde nesten Bagdad. Saffarideimperiet varte ikke lenge etter Ya'qubs død. Hans bror og etterfølger Amr bin Laith ble beseiret i et slag av samanidene i 900. Han ble tvunget til å overgi Khorsan og saffaridene ble etter dette hovedsakelig begrenset til deres kjerneområde i Seistan, med deres rolle begrenset til vasaller av samanidene og deres etterfølgere.

Herskerne av saffaride-dynastiet rediger

Ya'qub bin Laith as-Saffar (867–879)
Amr bin Laith (879–901)
Tahir I (901–908)
Laith (908–910)
Mohammed I (910–912)
Amr II (912–913)
Ahmad I bin Mohammed (922–963)
Wali-ud-Dawlah Khalaf I (963–1003)
Nasr I (1029–1073)
Baha-ud-Dawlah Tahir II (1073–1090)
Baha-ud-Dawlah Khalaf II (1090–1103)
Tajuddin Nasr II (1103–1164)
Shamsuddin Ahmad II (1164–1167)
Tajuddin Harb (1167–1215)
Shamsuddin Bahram Shah (1215–1221)
Tajuddin Nasr III (1221)
Ruknuddin Abu-Mansur (1221–1222)
Shihabuddin Mahmud I (1222–1225)
Ali I (1225–1229)
Shamsuddin Ali II (1229–1254)
Nasruddin (1254–1328)
Nusratuddin (1328–1331)
Qutbuddin Mohammed II (1331–1346)
Tafuddin I (1346–1350)
Mahmud II (1350–1362)
Izzuddin (1362–1382)
Qutbuddin I (1382–1386)
Tajuddin II (1386–1403)
Qutbuddin II (1403–1419)
Shamsuddin (1419–1438)
Nizamuddin Yahya (1438–1480)
Shamsuddin Mohammed III (1480–1495)

Se also rediger

Liste over konger i Persia