Ryder Cup 2006 var den 36. utgaven av Ryder Cup Matches, en lagkonkurranse i golf mellom USA og Europa. Turneringen ble arrangert 22. til 24. september 2006 på The K Club i landsbyen Straffan i Kildare i Irland. Med 18½–9½ vant Europa over USA for tredje gang på rad. Det europeiske laget slo USA i alle turneringens fem seksjoner; 2½–1½ i hver av fourball- og foursome-matchene og 8½–3½ i single-matchene.

Kaptein for det europeiske laget var Ian Woosnam fra Wales. Kaptein for det amerikanske laget var Tom Lehman fra Minnesota.

Åpningsseremonien fant sted torsdag 21. september på The K Club. Underholdningen bestod av tradisjonell irsk musikk og dans, inkludert det offisielle Ryder Cup-temaet komponert av Donal Lunny og fremført av tolv irske musikere, fullt kor og et 24-manns orkester. Etter at Irlands president Mary McAleese hadde ønsket velkommen, presenterte de to kapteinene sine grupperinger for fredagens fourball-matcher.

I begynnelsen av uken, 18.–19. september, ble det også arrangert Junior Ryder Cup, som er ungdomsturneringen mellom USA og Europa. Turneringen, som fant sted på The Celtic Manor Resort i Wales, endte 6–6 og Europa beholdt dermed trofeet.

Lagene

rediger
 
Tiger Woods kvalifiserte seg som nr. 1 på Team USA
  USA
Spiller Alder PGA-touren Verdensranking Seire i år Tidligere Ryder Cup
  Tom Lehman (kaptein) 47 1995, 1997 og 1999
  Corey Pavin (visekaptein) 46 1991, 1993, og 1995
  Loren Roberts (visekaptein) 56 1995
  Tiger Woods 30 1 ($ 8 641 563) 1 8 1997, 1999, 2002 og 2004
  Phil Mickelson 36 3 ($ 4 256 505) 2 2 1995, 1997, 1999, 2002 og 2004
  Jim Furyk 36 2 ($ 6 084 016) 3 2 1997, 1999, 2002 og 2004
  Chad Campbell 32 12 ($ 2 519 357) 22 1 2004
  David Toms 39 9 ($ 2 711 394) 16 1 2002 og 2004
  Chris DiMarco 38 45 ($ 1 420 127) 15 1 (ET) 2004
  Vaughn Taylor 30 34 ($ 1 648 554) 60 0 Ingen
  J.J. Henry 31 23 ($ 2 003 075) 64 1 Ingen
  Zach Johnson 30 17 ($ 2 253 366) 42 0 Ingen
  Brett Wetterich 33 19 ($ 2 199 163) 68 1 Ingen
  Stewart Cink (wildcard) 33 13 ($ 2 483 726) 23 0 2002 og 2004
  Scott Verplank (wildcard) 42 35 ($ 1 633 450) 37 0 2002

Det amerikanske laget var klart etter PGA-mesterskapet 20. august. I tillegg til de ti direktekvalifiserte spillerne plukket Lehman ut Stewart Cink (nr. 12 på kvalifiseringslisten) og Scott Verplank (nr. 20) som sine kapteinsvalg. Lehman hadde hatt fire andre spillere på kortlisten: Lucas Glover (nr. 14), Davis Love III (nr. 15), Tim Herron (nr. 17) og visekaptein Corey Pavin (nr. 30). Fire av spillerne har ikke tidligere deltatt i Ryder Cup, men syv av spillerne har vunnet turneringer i 2006. Laget besøkte Irland i slutten av august for å bli kjent med banen.

Europa

rediger
  Europa
Spiller Alder Verdensranking Seire i år Tidligere Ryder Cup
  Ian Woosnam (kaptein) 48 1983, 1985, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995 og 1997
  Des Smyth (visekaptein) 53 1979 og 1981
  Peter Baker (visekaptein) 40 1993
  Henrik Stenson 30 11 2 Ingen
  Luke Donald 28 9 1 2004
  Sergio Garcia 26 8 0 1999, 2002 og 2004
  David Howell 31 13 1 2004
  Colin Montgomerie 43 14 1 1991, 1993, 1995, 1997, 1999, 2002 og 2004
  Paul Casey 29 17 3 2004
  Robert Karlsson 37 36 2 Ingen
  Padraig Harrington 35 18 0 1999, 2002 og 2004
  Paul McGinley 39 53 0 2002 og 2004
  José María Olazábal 40 19 0 1987, 1989, 1991, 1993, 1997 og 1999
  Darren Clarke (wildcard) 38 24 0 1997, 1999, 2002 og 2004
  Lee Westwood (wildcard) 33 51 0 1997, 1999, 2002 og 2004

Det europeiske laget ble klart 3. september, under BMW International Open. José María Olazábal og Paul McGinley tok de to siste kvalifiserte plassene, etter at de eneste utfordrerne, Paul Broadhurst og Thomas Bjørn, mislyktes i å samle nok poeng. Woosnam valgte Darren Clarke og Lee Westwood som sine kapteinsvalg. Thomas Bjørn, som var foran Westwood på rankingen, ble rasende etter kunngjørelsen og gav Woosnam sterk kritikk for sine valg. Dagen etter unnskyldte Bjørn seg, og fikk samtidig en klekkelig bot fra PGA European Tour for sine uttalelser. Deler av det europeiske laget besøkte The K Club 7. september for å trene.

The K Club var arena for Ryder Cup 2006, og dette var første gang turneringen arrangeres i Irland. The K Club er en golfklubb med tilhørende hotell i Kildare i Irland og har to 18-hullsbaner: Palmer Course og Smurfit Course, begge tegnet av Arnold Palmer. Ryder Cup ble spilt på Palmer Course, en bane på 7337 yards med par 72.

Format

rediger

Ryder Cup omfatter diverse matchspill-runder mellom to lag på tolv spillere. Turneringen går over tre dager, fra fredag 22. til søndag 24. september. Det spilles om totalt 28 poeng, der vinneren av hver match tar ett poeng for sitt lag, mens et halvt poeng går til hvert av lagene dersom en match ender uavgjort etter 18 hull. Det lag som først får 14½ poeng, vinner Ryder Cup. Dersom begge lag ender opp med 14 poeng, går seieren til den regjerende mesteren.

Matchene spilles som følger:

  • åtte foursome-matcher (fire på fredagen, fire på lørdagen)
  • åtte fourball-matcher (fire på fredagen, fire på lørdagen)
  • tolv singlematcher (alle på søndagen)

Program

rediger

(Alle tider i UTC.)

Tirsdag 19. september
Lagtrening
Onsdag 20. september
Lagtrening
Torsdag 21. september
Lagtrening
14.00–16.00: Åpningsseremoni
Fredag 22. september
07.00: Fourball-matcher begynner (med 15-minutters intervaller)
12.30: Foursome-matcher begynner (med 15-minutters intervaller)
Lørdag 23. september
07.00: Fourball-matcher begynner (med 15-minutters intervaller)
12.30: Foursome-matcher begynner (med 15-minutters intervaller)
Søndag 24. september
10.15: Single-matcher begynner (med 12-minutters intervaller)
16.15: Avslutningsseremoni

Resultater

rediger

Fredag 22. september

rediger

Etter første dag ledet Europa 5–3 over USA og trengte 9½ poeng for å vinne Ryder Cup (9 for å beholde trofeet). Det var rundt 45 000 tilskuere på turneringens første dag. Syv av dagens åtte matcher ble avgjort på hull 18. Dette var femte gang på rad at Europa har ledet Ryder Cup etter første dag. Woosnam benyttet alle 12 spillerne på det europeiske laget, mens Lehman brukte alle unntatt Vaughn Taylor.

Formiddag: fire fourball-matcher

rediger
  Resultat  
Montgomerie & Harrington   1 opp Woods & Furyk
Casey & Karlsson Delt Cink & Henry
García & Olazábal   3 & 2 Toms & Wetterich
Clarke & Westwood   1 opp Mickelson & DiMarco
Fourball
Totalt

Ettermiddag: fire foursome-matcher

rediger
  Resultat  
McGinley & Harrington Delt Campbell & Johnson
Howell & Stenson Delt Cink & Toms
Westwood & Montgomerie Delt Mickelson & DiMarco
Donald & García   2 opp Woods & Furyk
Foursome
5 Totalt 3

Lørdag 23. september

rediger

For andre dag på rad valgte Woosnam å bruke alle lagets 12 spillere. Lehman gav ubrukte Vaughn Taylor en match, men sparte Brett Wetterich. Paul Casey avgjorde den 15. matchen med hole-in-one (den femte i Ryder Cups historie) på hull 14. Etter andre dag ledet Europa 10–6 og trengte 4½ poeng for å vinne Ryder Cup (4 for å beholde trofeet).

Formiddag: fire fourball-matcher

rediger
  Resultat  
Casey & Karlsson Delt Cink & Henry
García & Olazábal   3 & 2 Mickelson & DiMarco
Clarke & Westwood   3 & 2 Woods & Furyk
Stenson & Harrington   2 & 1 Verplank & Johnson
Fourball
Totalt

Ettermiddag: fire foursome-matcher

rediger
  Resultat  
García & Donald   2 & 1 Mickelson & Toms
Montgomerie & Westwood Delt Campbell & Taylor
Casey & Howell   5 & 4 Cink & Johnson
Harrington & McGinley   3 & 2 Furyk & Woods
Foursome
10 Totalt 6

Søndag 24. september

rediger

Europa var klare favoritter foran søndagens tolv single-matcher, og trengte med en ledelse på 10–6 over USA kun 4½ poeng for å vinne Ryder Cup (4 for å beholde trofeet). Turneringen ble avgjort da Luke Donald slo Chad Campbell 2&1 og dermed sikret at Europa beholdt trofeet, etterfulgt av Henrik Stensons 4&3-seier over Vaughn Taylor som gav det europeiske laget en full seier over USA. På hull 14 i den 28. matchen gjorde Scott Verplank turneringens andre og Ryder Cup-historiens sjette hole-in-one.

Tolv single-matcher

rediger
  Resultat  
Montgomerie   1 opp Toms
García   4 & 3 Cink
Casey   2 & 1 Furyk
Karlsson   3 & 2 Woods
Donald   2 & 1 Campbell
McGinley Delt Henry
Clarke   3 & 2 Johnson
Stenson   4 & 3 Taylor
Howell   5 & 4 Wetterich
Olazábal   2 & 1 Mickelson
Westwood   2 opp DiMarco
Harrington   4 & 3 Verplank
Single
18½ Totalt

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata