Runesteinene på Tanberg

Runesteinene på Tanberg er fire steiner med innskrifter i den yngre runerekken som er funnet på Tanberg i Norderhov, Ringerike kommune, Buskerud. De tre første steinene ble funnet ved et besøk av antikvaren Lorentz Diderik Klüwer i 1823, og ble beskrevet og tegnet av ham.

Tanberg I

I 1843 var denne steinen funnet bare kort tid i forveien, den hadde da ligget rett under markoverflaten. Etter Klüwers besøk ble steinen beskrevet av flere forskere gjennom 1800-tallet. Ifølge Oluf Rygh etter hans beskrivelse fra 1894 er tolkningen:

her huilir guþormr slæikir : litlgahndahar er artiþ hans

På moderne norsk blir det: Her hviler Guttorm sleiker. Lille gangdag er hans dødsdag. Innskriften dateres etter runene til slutten av 1200-tallet. Guttorm døde altså på lille gangdag, som er 25. april, dette er også hans sjelemessedag, og det var derfor viktig å få det med i hans gravskrift. Tilnavnet sleiker kan ha sammenheng med et derogativt uttrykk, smeika, som betyr smiske, smigre. Det kan bety «den sleske».

Tanberg II

Også denne var blitt funnet like før Klüwers besøk. Han oppgir at den er omtrent 15 tommer lang, og med runer på den ene langsiden. Etter Klüwers skisse er innskriften tolket av Sophus Bugge:

þana .... buruþursi(n)

Runene er betydelig eldre enn dem på Tandberg I, og skriver seg fra slutten av vikingtiden. Sannsynligvis har steinen vært del av en større stående runestein. Ved neste besøk på Tanberg, i 1834 var steinen borte, og ingen kunne gjøre rede for hvor den var blitt av.

Tanberg III

Ifølge Klüwer var denne steinen funnet like ved Tandberg II, og også den er fragment av en større runestein. Sophus Bugge har tolket innskriften slik:

alaib

:...k afiashiþ ...t...

Olav .... gravlagt .... på Toten (?)

Også denne steinen er gått tapt en gang etter Klüwers besøk.

Tanberg IV

Steinen ble funnet den 12. november 1894 og innrapportert til Universitetets Oldsaksamling dagen etter, den lå da som trinn i kjellertrappen på Nedre Tanberg. Det ble imidlertid klart at den var blitt pløyd opp ute på et jorde en gang i 1860-årene. Steinen er forsynt med en stor svastika og flere andre geometriske figurer, muligens pentagrammer. Det er også flere runer, men ikke sammenhengende, og de er følgelig vanskelige å tyde.

Se også

• Svingerudsteinen (verdens eldste runestein)

Litteratur

• Norges innskrifter med de yngre runer. Annet bind. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo: Jacob Dybwad. 1951. s. 7ff.