Åpne hovedmenyen

Runebrakteaten Ågedal 1 er en brakteat fra et rikt gravfunn i 1879 i en kvinnegrav i Audnedal i Vest-Agder. Den er av gull med tverrmål 29,4 mm. Bildet på brakteaten viser et menneskehode over en hest. Langs kanten er det en runeinnskrift.

Brakteaten er datert stilhistorisk til ca. 500–525 av Egil Bakka, men ut fra språket til noe etter 550 av Ottar Grønvik. Runeinnskriften er ikke nyere enn brakteaten. Innskriften var lenge ansett som meningsløs, men i 1987 kom Ottar Grønvik med en tolkning. Denne reviderte han i 1996.

Innskriften leser han slik (litt forenklet):

þīR æje, i-riōð, ī yhli-afl hāha!
līð tiāðe ellī aiga ī tāhe.
Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke!
Følge viste den gamle seg å ha på tunet.

Innskriften handler om en gammel mann og en trellkvinne, som er mannens følge. Hun har frisk ansiktsfarge og har drukket øl («i juletidsstyrke»), og føler seg opprømt og sterk, dvs. er beruset. Hun skal føre hesten på beite.

Dette kan vi sammenholde med beskrivelsen som araberen Ahmad ibn Fadlān gav i 922 av begravelsen av en væringhøvding. Han ble brent på bålet, sammen med våpen, to hester og en trellkvinne som hadde meldt seg frivillig til å følge sin herre i døden. Under begravelsen ble hun skjenket med øl og ble sterkt beruset.

Det kan være det samme som beskrives her, ca. 350 år tidligere. Trellkvinnen, hestene og gravgodset skal være med mannen på veien til dødsriket. Det er åpenbart viktig at trellkvinnen er en av hans egne trellkvinner, og at hun blir med frivillig.

Innskriften er ikke laget i samband med begravelsen. Teksten kan være fra et mytisk dikt som var velkjent i samtida. Diktet har hatt som funksjon å forklare den religiøse tanken ved bålbrenningen, nemlig at den døde kom raskt av gårde og kom fram til dødsriket. Den skulle også motivere trellkvinner til frivillig å bli med på ei slik reise. Diktet beskriver derfor et kjernepunktet i den hedenske troen: mennestets nye liv i en hinsidig verden.

LitteraturRediger

  • Ottar Grønvik: Fra Ågedal til Setre. Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre. Oslo 1987. ISBN 82-00-18436-6.
  • Ottar Grønvik: Fra Vimose til Ødemotland. Nye studier over runeinnskrifter fra førkristen tid i Norden. Oslo 1996. ISBN 82-00-22701-4.
  • Egil Bakka: 'Goldbrakteaten in norwegischen Grabfunden: Datierungsfragen', i Karl Hauck (red.): Frühmitteralterliche Studien. Jahrbuch des Instituts für Frühmittelalterforschung der Universität Münster. Bd. 7. 1973.