Rundbane, rundbanesykling, rundbaneritt eller cross country er en øvelse innen sykkelsporten. Dette er den mest vanlige øvelsen innen terrengsykling, der syklister tar seg frem i skogsterreng med bakker med stigning og fall, over grusveier og stier. Rundbanesykling opplever stor popularitet både i høyden og bredden. I 1996 ble rundbanesykling en olympisk sport, og det er den eneste terrengsykkeløvelsen som er olympisk øvelse.

Christoph Sauser og Todd Wells tidlig i et rundbaneritt på Sea Otter Classic i Laguna Seca, California.

Terreng

rediger

I motsetning til landeveissykling bedrives rundbanesykling i løyper med blandet underlag, gjerne en blanding av grove skogsløyper, stier, jevne grusveier, og noen ganger delvis på asfalterte veier. Til tross for navnet er rundbanesykling ikke bare denslags øvelse der det sykles i runde, for eksempel kan man ha start og mål på helt forskjellige steder og uten at utøverne krysser løypen.

I større grad er det vanskelighetsgraden på løypen og treningssfokuset på syklingen som avgjør hvorvidt det man bedriver er rundbanesykling, for eksempel vil en mindre treningsfokusert form for øvelse kunne omtales som «terrengsykling» heller enn rundbanesykling mens sykling på sti og tøft teknisk terreng opp og ned med større fokus på mestring av de tekniske utfordringene enn på raskest mulig ankomst gjerne vil kalles «stisykling».

Se også

rediger

Øvelser

Utstyr

Ritt

Konkurranseresultater

Autoritetsdata