Rudolf Karl Bultmann (født 20. august 1884 i Wiefelstede, død 30. juli 1976 i Marburg) var en tysk luthersk teolog og filosof. Han er kjent for arbeidet med å avmytologisere Det nye testamente, og spørsmålet om hvordan man skal tolke disse tekstene i dagens virkelighet.

Rudolf Bultmann
Født20. aug. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wiefelstede[5]
Død30. juli 1976[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (91 år)
Marburg[7]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
Philipps-Universität Marburg
Humboldt-Universität zu Berlin
NasjonalitetTyskland[8]
GravlagtMain Cemetery of Marburg
Medlem avHeidelberger Akademie der Wissenschaften (1958–) (korresponderende medlem)[9]
Accademia Nazionale dei Lincei
Akademische Verbindung Igel Tübingen
Camera obscura Oldenburgensis
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Reuchlin Award (1957)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Goethe-Plakette des Landes Hessen (1954)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bultmann studerte teologi ved universitetene i Tübingen, Berlin og Marburg. Han ble ferdig med studiene i 1910, og var deretter privatdosent.

Karriere rediger

I 1916 ble han professor i Breslau, i 1920 i Gießen og i 1921 i Marburg. Stillingen som professor i studier av Det nye testamente i Marburg hadde Bultmann i 30 år før han ble professor emeritus i 1951. Bultmann ble i 1969 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Hans mest kjente tekst er foredraget Det nye testamentet og mytologien (tysk: Neues Testament und Mythologie), som ble publisert i 1941. Det var ikke før etter andre verdenskrigs slutt at verket ble alment kjent, men det vakte da stor debatt. Dette foredraget regnes av mange som banebrytende når det gjelder lesning av bibelske tekster i en moderne setting.

Det mytiske verdensbilde rediger

Bultmann betegner Det nye testamentes verdensbilde som mytisk. Han hevdet at det ikke er noe eksklusivt kristent ved denne mytiske fremstillingen, og pekte på at man finner lignende fremstillinger i andre fororientalske skrifter fra samme tidsperiode. Den daværende mytiske stilen tekster ble skrevet i, hevdet Bultmann, lå til grunn for fremstillingen av Jesus som veien til frelse i Det nye testamente.

Denne mytisk pregede forkynnelsen er ifølge Bultmann ikke lenger relevant for det moderne menneske, da man ikke lenger har det mytiske verdensbildet. Han hevdet derfor at verdensbildet i Det nye testamente ikke var å regne som forpliktende, da dette ville føre til at folk måtte ofre sitt intellekt for sin tro, noe som ville være i strid med den kristne tros vesen.

Formhistorie rediger

I motsetning til mange andre teologer innenfor den tyske liberale bibelforskningen var ikke Bultmann så opptatt av å forske på den historiske Jesus. Siden Det nye testamente består av mange sjangre som egentlig var muntlige, tenkte Bultmann og andre formhistorikere at disse var blitt skapt i bestemte miljø til bestemte formål. Hovedfokus for Bultmanns forskning lå derfor på de tidlige kristne og deres budskap om Jesus.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000345, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1570, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10141, oppført som Rudolf Karl Bultmann[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2726, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ HAdW member ID 639[Hentet fra Wikidata]