Rosenhodet dvergpapegøye

art av papegøyefugler

Rosenhodet dvergpapegøye (Agapornis roseicollis), eller ferskenfjesdvergpapegøye som noen kaller den, er en art i slekten dvergpapegøyer, som inneholder 9 arter.

Rosenhodet dvergpapegøye
viltfarget og pied (broket) mutasjon
Nomenklatur
Agapornis roseicollis
Vieillot, 1818
Populærnavn
rosenhodet dvergpapegøye,
ferskenfjesdvergpapegøye
Hører til
dvergpapegøyer,
papegøyer,
fugler
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: ørken, halvørken, savanne
Utbredelse:

Beskrivelse rediger

 
Taiko, viltfarget hunn

Dvergpapegøyen er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. Den har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbygning og en kort stjert.

I naturen har denne papegøyen som standard en lys grønn farge på kroppen med mørkere grønne vinger, de har et rosa fjes med en rød panne, og blå fjær på ryggen og stjerten. Fargene varierer ofte fra populasjon til populasjon, men det vanligste er at hunnene er mørkere, grønnere og større enn de lysere og mindre hannene.

I fangenskap har det oppstått mange fargevariasjoner gjennom mutasjoner, som f.eks. med helt rødt hode, hvitt fjes, oransje fjes, blå kropp, gul kropp (lutino) og albino eller kombinasjoner av disse. En av de særeste mønstrene er en spraglete fjærdrakt med innslag av grønt, blått, gult og oransje.

Utbredelse rediger

Rosenhodet dvergpapegøye er en dvergpapegøye som stammer fra de sørvestlige delene av det afrikanske kontinentet, eksempelvis Namibiaørkenen i Namibia og Angola. Rosenhodet er en av de mest utbredte og minst truete av dvergpapegøyene.

Underarter rediger

Det er beskrevet to underarter av rosenhodet dvergpapegøye[2]:

  • Agapornis roseicollis catumbellus (B. P. Hall, 1952) – sørvestlige Angola.
  • Agapornis roseicollis roseicollis (Vieillot, 1818) – Namibia og nordvestlige Sør-Afrika.

Atferd rediger

 
 
Agapornis roseicollis

Disse papegøyene er svært sosiale, og lever i små grupper bestående av flere par i naturen. De spiser gjennom hele dagen og bader ofte på grunn av høye dagtemperaturer.

En spesiell atferd disse dvergpapegøyene er kjent for er å bite papir og bark inn i tynne strimler, for så å plassere det under fjærene på bakkroppen. Etter dette flyr de tilbake til den utvalgte redeplassen med redematerialet, de fleste andre dvergpapegøyene velger å bære redematerialet i nebbet. Det har også blitt observert at mange av disse papegøyene også pakker frø under fjærene og tar det med til redet.

Det har vært et ganske kjent forsøk med disse papegøyene, som handler om atferd gjennom læring eller arv, f.eks. at rosenhoder bærer redematerialet under vingene mens rødhodet dvergpapegøye bærer det i nebbet. Hybrider av disse to blander atferden. En ting som har blitt observert hos disse papegøyene er at selv om den genetiske atferden får de til å stappe mat og materiale under vingene, vet de ikke hvordan de skal bruke det, en håndoppmatet rosenhode vet ofte ikke hvordan man fletter reir eller hvordan man skal mate unger, men de som er oppdratt av sine artsfrender oftere klarer å gjøre dette på egen hånd.

Referanser rediger

  1. ^ BirdLife International 2012. Agapornis roseicollis. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.<www.iucnredlist.org>. Hentet ut 8. september 2013.
  2. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson. 2013. The Clements checklist of birds of the world: Version 6.8.. Hentet ut 8. september 2013.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger