Åpne hovedmenyen

Room 40

Admiralitetet i Storbritannias etteretningsavdeling under den første verdenskrig
Admiralty: Ripley-bygningen i Whitehall i London, bygd i 1726. Room 40 var i nordre seksjon i annen etasje, langs samme korridor som møtesalen og First Sea Lords kontor.
SMS «Magdeburg» på grunn ved Odensholm

Room 40 (eller 40 O.B. (Old Building) - senere NID25) var under første verdenskrig en etterretningsavdeling under det britiske Admiralty. Kodeknekkerne i Room 40 befattet seg med dechiffrering av tyske og østerrikske hemmelige kommunikasjoner. Et sentralt grunnlag for arbeidet med tyske chiffer var funnet av en tysk kodebok i august 1914 på den russiske østersjøkysten, der det tyske krigsskipet SMS «Magdeburg» hadde strandet. Etterretningsavdelingens viktigste bragd var dechiffreringen av det såkalte Zimmermann-telegrammet, som påvirket den amerikanske inntreden i verdenskrigen i 1917.

BakgrunnRediger

I 1914 rekrutterte kontreadmiral Oliver fysikeren James Alfred Ewing for å bygge opp en kryptologisk avdeling. Etterhvert vokste avdelingen frem, og ble i november 1914 tildelt rom 40 i Admiralitetets bygning i London, derav tilnavnet Room 40. Det var likevel ikke der alle medarbeidere var huset. Da Zimmermann-telegrammet ble dechiffrert engasjerte tjenesten ca. 800 i lyttetjenesten (telegraf, radio med mer) og 80 kryptologer og kontoransatte.[trenger referanse] I oktober 1916 forlot Ewing gruppen, og kommandør (senere admiral) William Reginald Hall overtok ledelsen. Senere ble Room 40 oppløst. Enkelte av medarbeiderne gjorde krigsinnsats igjen under annen verdenskrig i Bletchley Park.

Zimmermann-telegrammetRediger

Utdypende artikkel: Zimmermann-telegrammet

 
Zimmermann-telegrammet som ble dekodet av Room 40

Room 40 hadde en viktig romme i mange av maninens engasjementer under våren, spesielt notablelt er oppdagensen av større tyske manøvre i Nordsjøen som ledet til Slaget ved Doggerbank i 1915 og Slaget ved Jylland i 1916 som den britiske flåten ble sendt ut til å avskjære. Deres mest notable bidrag til første verdenskrig var dekrypteringen av Zimmermann-telegrammet, et telegram fra det tyske utenriksdepartement send i januar 1917 via Washington for deres ambassadør Heinrich von Eckardt til Mexico.[1] Denne oppfangingen ble muliggjort noen få timer etter Storbritannia gikk inn i krigen ved at kabelskipet «Alert» (dog ofte tilskrevet at det var «Telconia»), som lå utenfor den tyske kysten og kuttet fem telegrafkabler som koblet Tyskland til Spania, Tenerife og New York.[2] Dekrypteringen er beskrevet som den viktigste etterretningstriumf for Storbritannia i løpet av den første verdenskrig,[1] og en av de tidligste mulighetene hvor signaletteretning endret verdenshendelser.[3]

I det dekodede telegrammets tekst leste kodeknekkerne Nigel de Grey og William Montgomery om den tyske utenriksminister Arthur Zimmermanns tilbud til Mexico om USA-territoriene Arizona, New Mexico og Texas som et lokkemiddel for å få dem med som en tysk støttespiller. Telegrammet ble sendt videre til USA av kommandør Hall. Telegrammet var instrumentalt i at USA den 6. april 1917 gikk til krig mot Tyskland og ble med på ententemaktenes side sammen med Storbritannia og Frankrike.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Why was the Zimmerman Telegram so important?». BBC. 17. januar 2017. Besøkt 17. januar 2017. «It was, many believed, the single greatest intelligence triumph for Britain in World War One.» 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2012. Besøkt 12. oktober 2009. 
  3. ^ a b «The telegram that brought America into the First World War». BBC History Magazine. 17. januar 2017. Besøkt 17. januar 2017. 

LitteraturRediger

  • Patrick Beesly: Room 40. British Naval Intelligence 1914–1918. Oxford University Press, Oxford o.a. 1984, ISBN 0-19-281468-0.
  • William James: The Eyes of the Navy. A Biographical Study of Admiral Sir Reginald Hall. Reprinted edition. Methuen & Co., London 1956.
  • Rudolf Kippenhahn: Verschlüsselte Botschaften. Die Geheimschrift des Julius Caesar, Geheimschriften im I. und II. Weltkrieg, das Codebuch des Papstes, Enigma. 4. Auflage. Nikol Verlagsgesellschaft, Hamburg 2006, ISBN 3-937872-37-X, s. 60–79.
  • Hans Joachim Koerver: Room 40. German Naval Warfare 1914 – 1918. Volume 1: The fleet in Action. LIS Reinisch, Steinbach 2007, ISBN 978-3-902433-76-3.
  • Hans Joachim Koerver: Room 40. German Naval Warfare 1914 – 1918. Volume 2: The fleet in Being. LIS Reinisch, Steinbach 2009, ISBN 978-3-902433-77-0.
  • Hans Joachim Koerver (utg.): German Submarine Warfare 1914 – 1918 in the Eyes of British Intelligence. Selected Sources from the British National Archives, Kew. LIS Reinisch, Steinbach 2010, ISBN 978-3-902433-79-4.
  • Werner Rahn: «Der Einfluss der Funkaufklärung auf die deutsche Seekriegsführung im Ersten und Zweiten Weltkrieg», i: Winfried Heinemann: Führung und Führungsmittel, Potsdam (Militärgeschichtliches Forschungsamt) 2011, s. 15-56. ISBN 978-3-941571-14-3
  • David Ramsay: «Blinker» Hall: Spymaster. The Man who Brought America into World War I. The History Press, Stroud 2010, ISBN 978-0-7524-5398-9.
  • Jonathan Reed Winkler: Nexus. Strategic communications and American security in World War I, Cambridge, Mass. (Harvard University Press) 2008. ISBN 978-0-674-02839-5

Eksterne lenkerRediger