Heinrich von Eckardt
Heinrich Julius Ferdinand von Eckardt (født 20. juli 1861 i Riga, død 3. mars 1944 i Jena) var en tysk diplomat.
Heinrich von Eckardt | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juli 1861[1] Riga (Det russiske keiserdømmet)[2] | ||
Død | 3. mars 1944[1] (82 år) León (Mexico)[3] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete | |||
Far | Julius von Eckardt | ||
Mor | Isabella Eckardt | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Medlem av | Corps Saxonia Jena |
Liv og virke
redigerHeinrich von Eckardt var baltertysk; han var sønn av Julius von Eckardt og onkel til Felix von Eckardt. Han studerte rettsvitenskap fra 1881 til 1885 ved universitetet i Jena. I 1886 dro han til Konstantinopel og i 1888 trådte han inn den tyske utenrikstjeneste. Fra 1899 var han postert i Teheran, senere i Beograd og Athen. Fra 1908 til 1910 var han ministerresident i Havanna.
Fra 1911 til 1914 var han ministerresident i Cetinje i Montenegro. Dette var unfder Balkankrigene. Han var til stede den 27. april 1913 da Østerrike krevde overfor kong Nikola at Montenegro skulle returnere Scutari til Albania.
Mest kjent er han blitt ved sin tjeneste fra 1914 til 1919 som ministerresident i Mexico.[4]
Etter at den tysk-støttede president Victoriano Huertas favgang og eksil i 1914, var den tyske innstilling overfor den nye president, Venustiano Carranza, markant negativ. Eckardt anså at Carranzas regjeringsministerier var sinnbilder på vulgaritet og forderv. Hans holdning overfor presidenten forble bitter, til tross fot de forsøk Carranza gjorde for å få has på anti-tyske publikasjoner. Eckhard beskrev presidenten som en pedantisk middelmådighet.
Eckardt fikk tidlig i 1917 det såkalte Zimmermann-telegrammet; instrukser fra Berlin om at han skulle fremlegge for president Venustiano Carranza et forslag i to deler: For det første å inngå i allianse med Tyskland, og for det andre om å gå til krig mot USA dersom USA skulle oppgi sin nøytralitet under verdenskrigen ved å inntre på britisk side. Telegrammet ble snappet opp av britisk etterretning og dechiffret, og offentliggjort i USA. Selv om innholdet således allerede var sendt, fremla Eckardt forslagene en måned etter de var avsendt for den meksikanske utenriksminister Cándido Aguilar. Aguilar var velvillig, men til sist avviste han og presidenten forslaget, hovedsakelig fordi innholdet allerede var blitt alment kjent.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Georg von Hertling, Hugo Graf von und zu Lerchenfeld auf Köfering und Schönberg: Briefwechsel Hertling-Lerchenfeld 1912–1917. Dienstliche Privatkorrespondenz zwischen dem bayerischen Ministerpräsidenten Georg Graf von Hertling und dem bayerischen Gesandten in Berlin Hugo Graf von und zu Lerchenfeld H. Boldt. 1973, s. 823 (Auszug)
Eksterne lenker
rediger- "Mexican-German Relations, 1910-1918" Arkivert 2. november 2014 hos Wayback Machine., WibeMedia.com
- "Die Reichsgründung Bedeutete Einen Einschnitt" (Nyary, Josef), oppdatert 25. juli 2005.