1984 (roman)
1984 er en fremtidsroman av George Orwell, først utgitt i 1949. Boken er satt i et dystopisk Storbritannia i 1984, som er innlemmet i supermakten Oceania og preget av konstant krigføring, masseovervåkning og omfattende menneskerettighetsbrudd. Handlingen følger Winston Smiths liv som en partiarbeider og hemmelig motstandsmann i Oceania, og hans forbudte forhold med medarbeideren Julia. Romanen utforsker temaer som konsekvenser av statlig undertrykkelse og masseovervåkning.
| 1984 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Nineteen Eighty-Four | |||
| Forfatter(e) | George Orwell | ||
| Språk | Engelsk, Nytale | ||
| Tilblivelse | 1948 | ||
| Sjanger | Samfunns-science fiction, politisk skjønnlitteratur,[1] science fiction, dystopisk fiksjon | ||
| Utgitt | 1949[2] | ||
Boken ble skrevet som en advarsel mot totalitarisme, i skyggen av annen verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen. Tittelen 1984 skyldes at boken ble skrevet i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet.
Handling rediger
Handlingen er lagt til et Storbritannia, omdøpt til Airstrip One, som sammen med Amerika, Oseania og deler av Afrika utgjør staten Oceania. Mesteparten av handlingen foregår i et mørkt og dystert bysamfunn, London, hvor «Storebror» alltid ser deg og Tankepolitiet til en hver tid overvåker innbyggerne. Ideologien i samfunnet kalles Ingsoc (engelsk sosialisme). Det styrende sjikt (som personifiseres i den ikke-eksisterende Storebror) er Partiet. Partiets mål er å oppnå kontroll over innbyggernes bevissthet og følelser, over fortid og fremtid. I tillegg har disse styresmaktene utviklet et nytt språk, «Nytale», som er en forenklet versjon av dagens språk, med så få beskrivende ord som mulig og ingen synonymer. Dette vil også gjøre det enklere å endre fortiden, da Partiet alltid har kontroll over all informasjon i samfunnet.
Staten er delt inn i følgende ministerier; Sannhetsministeriet, som driver med propaganda og omskrivning av virkeligheten, Overflodsministeriet, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av krig og Kjærlighetsministeriet, som er et fryktet terrororgan. I nytale kalles disse institusjonene for minisann, miniflod, minifred og minikjær.
Samfunnet er dessuten delt inn i tre klasser: «Det indre parti», «Det ytre parti» og «Proletarene».
Hovedpersonen «Winston Smith», som er en lavere funksjonær i Sannhetsministeriet, befinner seg i stor fare da hans hukommelse fortsatt fungerer, stikk i strid med styresmaktenes retningslinjer. I løpet av historien får Winston kontakt med motstandsbevegelsen. Han utvikler dessuten et forhold til den yngre jenta Julia, som arbeider i en annen avdeling i Sannhetsministeriet. At de finner sammen er ikke direkte ulovlig, men implisitt vet de at det likevel «er ulovlig». Samtidig dras han mot O'Brien, et høytstående medlem av Det indre Parti, som får Winston til å tro at det finnes en mulighet til å gjøre motstand mot regimet.
Innflytelse rediger
«Storebror» (engelsk: «big brother») er navnet på et reality-program første gang produsert i Nederland i 1999, et konsept som senere er kopiert til en rekke land i hele verden, deriblant Norge. Navnet kommer av at deltakerne i programmet blir overvåket til enhver tid av døgnet, akkurat slik figurene i boken blir det.
Etter at Edward Snowden i 2013 avslørte at NSA drev med massiv overvåking gikk salget av boken kraftig opp.[3] Da Kellyanne Conway i 2017 lanserte begrepet alternative fakta, som ble omtalt som nytale, gikk salget av boken opp 9 500 % og 75 000 nye eksemplarer ble trykt opp.[4]
Apple brukte 1984 i forbindelse med sin legendariske reklamefilm, 1984, som bare ble vist én gang – ved Superbowl 22. januar 1984. Slutt-replikken var: And you'll see why 1984 won't be like 1984 (Og du vil skjønne hvorfor 1984 ikke kommer til å bli som 1984). Reklamefilmen antydet at Apple Mac ville være friheten mot Big Brothers undertrykkelse, det vil si IBM PC.[5][6]
Intensjon rediger
I et brev til Francis A. Henson, i United Automobile Workers, datert 16. juni 1949 (syv måneder før Orwell døde), hvorfra senere utdrag ble trykket i Life (25. juli 1949) og The New York Times Book Review (31. juli 1949) slo Orwell fast følgende:
«Min nyutkomne roman 1984 er IKKE ment som et angrep på sosialisme eller det britiske arbeiderpartiet (som jeg er tilhenger av) men fremvisning av de perversjoner... som allerede har blitt virkelighet i kommunisme og fascisme. ... Scenariet er lagt til Storbritannia for å understreke at de engelskespråklige raser fra naturens side ikke er bedre enn andre og at totalitarisme, hvis den ikke bekjempes, kan triumfere overalt.»[7]
I andre media rediger
Filmatiseringer rediger
- 1984 (1954) – TV-film med bl.a Peter Cushing og André Morell
- 1984 (1956) – med bl.a Edmond O’Brien og Michael Redgrave
- 1984 (1965) – TV-film med bl.a David Buck og Joseph O’Connor
- Nineteen Eighty-Four (1984) – med bl.a Richard Burton og John Hurt
Hørespill rediger
- 1984 (2014) – Hørespill produsert av NRK Radioteateret med Jan Gunnar Røise i hovedrollen
Referanser rediger
- ^ http://www.worldcat.org/title/nineteen-eighty-four/oclc/27287459.
- ^ Bibliothèque nationale de France, BNF-ID 119437788, Wikidata Q193563, https://www.bnf.fr/
- ^ Slate: Sales of George Orwell's 1984 Are Up 5,000 Percent on Amazon
- ^ George Orwell’s ‘1984’ Is Suddenly a Best-Seller
- ^ Maney, Kevin (28. januar 2004): «Apple's '1984' Super Bowl Commercial Still Stands as Watershed Event», USA Today
- ^ «1984 Apple's Macintosh Commercial», YouTube
- ^ The Collected Essays, Journalism and Letters of George Orwell Volume 4 - In Front of Your Nose 1945-1950, Penguin, s. 546
Eksterne lenker rediger
- «1984: George Orwell's road to dystopia», fra BBC nettsted, 8. februar 2013