Ingsoc

Ingsoc (nytale for English Socialism) er ideologien til Partiet i George Orwells dystopiske roman 1984. Ingsoc bygger på totalitariske prinsipper, og er eneste tillatte politiske retning i Oseania, superstaten hvor Partiet har absolutt makt. Ingsoc blir i teksten beskrevet som et oligarkisk kollektiv, hvis fremste mål er å holde på politisk kontroll og makt over befolkningen.

Fiktive historie

I 1984 oppstod Ingsoc som en sosialistisk retning ved midten av 1900-tallet. Etter superstaten Oseania ble dannet gjennom en union mellom USA og det britiske samveldet, førte Storebror og Emmanuel Goldstein Partiet til makten etter en slags revolusjon. Gjennom Partiet ble Ingsoc den offisielle statsideologien, og andre politiske synspunkter ble marginalisert. Oseania utviklet seg under partiets ledelse til et totalitært og dystopisk samfunn. I andre deler av verden oppstod det nærmest identiske politiske retninger; nybolsjevismen og "dødsdyrkelsen" ble rådende ideologier i superstatene Eurasia og Øst-Asia, respektivt.

Som politisk filosofi

Ingsoc beskrives i den fiktive boken "Den oligarkiske kollektivismens teori og praksis" av Emmanuel Goldstein som et oligarkisk kollektiv som "forkaster og rakker ned på alle de prinsipper den sosialistiske bevegelse opprinnelig kjempet for, og dette gjør den i sosialismens navn". Sosialismens mål om frihet og likhet blir tilsidesatt, til fordel for det ufrie og hierarkiske samfunnet Ingsoc har fremmanet, argumenterer han. Denne ideologien blir dermed, etter bokens uttrykk, en form for dobbelttenkning.

Senere i 1984 utdyper også karakteren O'brien om Ingsoc. Han viser til at selv om nazistene og de russiske kommunistene hadde lignende metoder, skiller de seg fra Ingsoc ved at de anså makten sin som et middel for å skape et friere samfunn. Partiet bruker derimot makt for maktens skyld; Ingsoc har altså ikke et mål om et bedre samfunn, men om utøvelse av politisk kontroll og makt.

Sosial struktur

Ingsoc deler Oseanias samfunn inn i et hierarki med tre klasser; det indre partiet, det ytre partiet, og proletarene. Den øverste lederen i samfunnet er Storebror, personifikasjonen av Partiet. Ca. 2 prosent av befolkningen tilhører den øverste klassen; det indre partiet. Medlemmene her er ansvarlig for å regjere og utarbeide Partiets politikk, og lever relativt komfortabelt til, med privilegier som romslige hjem med tjenestefolk, ekte matvarer, rask transport og muligheten til å midlertidig slå av fjernskjermen. De er likevel ikke fritatt fra de brutale tankerestriksjonene og overvåkningen som alle Partiets medlemmer er utsatt for. Det ytre partiet er mellomklassen, hvilket består av utdannede arbeidere som setter Partiets politikk ut i live. Disse medlemmene er satt under den tyngste overvåkningen og kontrollen, fordi mellomklassen historisk sett har vært den befolkningsgruppen som har utfordret og kapret makten fra den øvre klassen. Nederst i hierarkiet finner vi proletarene, som utgjør ca. 85 prosent av befolkningen. Denne klassen bor i de fattigste forholdene, men kan likevel sies å være friere enn det indre partiet, da de ikke blir utsatt for samme omfang av overvåkning eller kontroll. Dette er fordi Partiet mener de ikke er i stand til å utbygge noen mening om samfunnets forhold, og dermed ikke kan mobilisere seg for å utfordre Partiets makt.

Formål

George Orwell var selv en demokratisk sosialist - Han skriver i sitt essay "Why I Write" fra 1946, "Enhver linje med seriøst arbeid jeg har skrevet siden 1936 har blitt skrevet, direkte eller indirekte, mot totalitarisme og for demokratisk sosialisme, slik jeg forstår det." Ingsoc kan altså tolkes som en kritikk, eller advarsel, mot totalitære tendenser, slik Orwell hadde sett i det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen.