Rolf Kåresen

norsk forsker

Rolf Kåresen (født 7. mai[2] 1940[2] i Skodje[2]) er en norsk lege, kirurg og dr.med. Han er professor emeritus i kirurgi ved Universitetet i Oslo[3] og var sjeflege ved Ullevål universitetssykehus fra 1994 til 2007.[4] Han regnes som en nestor innen brystkreftkirurgi i Norge.[5]

Rolf Kåresen
Født1940[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLege, forsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Han er sønn av lege Kaare Kaaresen og sykepleier Ester Karlsen, og vokste opp i Ålesund. Han ble cand.med. i Oslo i 1966, dr.med. samme sted i 1971, spesialist i generell kirurgi i 1978 og spesialist i gastroenterologisk kirurgi i 1983. Han var stipendiat ved Radiumhospitalets avdeling for patologi 1967–1970, assisterende overlege ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium 1970–1971, turnuskandidat ved Sentralsykehuset i Akershus og i Skjervøy distrikt 1971–1972, assistentlege ved Ullevål sykehus' kirurgiske klinikk 1975–1978, reservelege ved Radiumhospitalets avdeling for kirurgisk onkologi 1979–1980 og reservelege ved Sentralsykehuset i Akershus' kirurgiske avdeling 1980–1981.

Fra 1981 var han ansatt ved Ullevål universitetssykehus, som reservelege ved kirurgisk klinikk 1981–1986, overlege samme sted 1986–1990 og avdelingsoverlege samme sted fra 1990.[2] Fra 1993 til 2007 var han sjeflege ved Ullevål, og dermed medlem av sykehusets ledelse. Som sjeflege hadde han ansvar for flere store byggeprosjekter ved sykehuset. Kåresen var professor II i kirurgi ved Universitetet i Oslo.

Fra 2011 til 2014 var han styreleder i Norsk pasientforening og fra 2011 leder for driftsgruppen for museet ved Ullevål sykehus. og leder og styremedlem i Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk Museum. Han har også vært leder av Den kirurgiske forening i Oslo og leder av Fagmedisinsk forening for bryst- og endokirurgi.[6]

I senere år har han deltatt i offentlig debatt om utviklingen av Oslo universitetssykehus, og er styreleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus.[7]

Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2010, for sitt arbeid innen norsk sykehusmedisin. I begrunnelsen het det bl.a. at «han har stått i spissen for norsk brystkreftbehandling de siste 25 årene og brakt norsk brystkreftforskning opp på et internasjonalt nivå» og at han har «hatt en svært viktig rolle som leder og utvikler av store sykehusrelaterte byggeprosjekter med svært god økonomisk styring».[8]

Han ble gift i 1965 med Elisabeth Fleischer, datter av Carl Johan Seckman Fleischer.[2] Han er dermed svoger til Carl August Fleischer.

Referanser rediger