Roh Tae-woo

sørkoreansk politiker

Roh Tae-woo[a] (1932–2021) var en sørkoreansk general og politiker. Han var Sør-Koreas president fra 1987 til 1993. Han tilhørte Det demokratiske rettferdighetsparti, som var knyttet til militærdiktaturet i landet, men vant det første virkelig frie og rettferdige presidentvalget i 1987 og gjennomførte demokratiske reformer.[8][9]

Roh Tae-woo
Født4. des. 1932[1][2][3]Rediger på Wikidata
Daegu
Død26. okt. 2021[4][5]Rediger på Wikidata (88 år)
Seoul nasjonale universitetssykehus
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Sør-Koreas president (1988–1993)
  • Sør-Koreas innenriksminister (1982–1983)
  • Sør-Koreas minister for kultur, idrett og turisme (1982–1982) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKoreas militærakademi
Kyeongbuk High School
EktefelleKim Ok-sook[6]
BarnRoh Soh-yeong
Ro Jae-Hun
PartiDet demokratiske rettferdighetsparti
NasjonalitetSør-Korea
GravlagtDonghwa Gyeongmo Park
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Mugunghwa-ordenen
Kongerikets kroneorden
Signatur
Roh Tae-woos signatur

Roh Tae-woo
Hangul노태우
Hanja盧泰愚
Revidert romaniseringNo Tae-u
McCune-ReischauerNo T'ae-u

Liv og virke

rediger

Han vokste opp i landsbyen Dalseong ved Daegu. Familien var bønder og lavere tjenestemenn. Han mistet faren tidlig i en bilulykke. Med sin onkels hjelp fikk han høyere skolegang og viste seg som en pliktoppfyllende elev.[8]

Militær karriere

rediger

Han innkalt som vernepliktig soldat under Koreakrigen, og etter krigen gikk han det sørkoreanske militærakademiet, der Chun Doo-hwan var blant klassekameratene. Roh tjenestegjorde som oberstløytnant i Vietnamkrigen, der sørkoreanerne kjempet på sørvietnamesernes og amerikanernes side, etter hvert som kommandant for de sørkoreanske troppene.[8]

Roh var nokså ukjent for offentligheten i 1979, da han støttet Chun Doo-hwans militærkupp. Chun forsvarte senere militærkuppet med at det hadde vært nødvendig for å beskytte Sør-Korea mot et angrep fra Nord-Korea, i det som var en politisk ustabil periode for landet, etter at president Park Chung-hee hadde blitt myrdet.[8]

Da general Roh pensjonerte seg fra militæret i 1981, ble han utnevnt av Chun til minister for nasjonal sikkerhet og utenrikssaker. Han ble senere idrettsminister, innenriksminister og leder i arrangørkomitéen for de olympiske sommerlekene i Seoul i 1988.[8]

President og påfølgende rettsoppgjør

rediger

Chun utså Roh som sin etterfølger i 1987, noe som førte til store protester. Roh distanserte seg fra Chun og imøtekom opposisjonens krav om demokratiske reformer. Fordi opposisjonen ikke greide å samle seg bak én kandidat, klarte Roh, til manges overraskelse, å vinne presidentvalget. Han fikk imidlertid ikke mer enn 36,6 prosent av stemmene, og Rohs parti, Det demokratiske rettferdighetspartiet, fikk heller ikke flertall i Sør-Koreas nasjonalforsamling. Han hadde derfor et begrenset handlingsrom som president.[8]

Roh la som president vekt på demokratiske, sosiale og økonomiske reformer som kunne stabilisere landet. Han stod for en hard linje overfor Nord-Korea, men da andre kommunistregimer falt, blant annet i Sentral- og Øst-Europa, var han raskt ute med å normalisere det diplomatiske forholdet til disse landene og fremme handel.

I 1990 klarte han å få sitt eget parti og opposisjonspartiene ledet av Kim Young-sam og Kim Jong-pil til å forene krefter i et bredt høyreparti, Det demokratisk-liberale parti.[8]

Sør-Koreas nye grunnlov forbød presidenten å sitte mer enn én femårsperiode. Roh gikk av som president i 1993.[8]

I 1995 ble Chun, Roh og andre ansvarlige stilt for retten for militærkuppet i 1979 og den voldelige undertrykkelsen av demonstranter for demokrati i Gwangju i 1980, der 240 mennesker ble drept. Chun ble først dømt til døden, og Roh til mer enn 22 års fengsel, men i ankerettssaken ble straffene redusert til henholdsvis livstid i fengsel og 17 års fengsel. Begge ble benådet av president Kim Young-sam i desember 1997, etter anbefaling fra den nyvalgte presidenten Kim Dae-jung, som selv hadde vært opposisjonell.[8][10][11]

Roh døde i Seoul i 2021, 88 år gammel.[12][13]

Fotnoter

rediger
  1. ^ Slektsnavnet Roh (노) ble opprinnelig transkribert som «No». Han foretrakk senere transkripsjonen «Roh», fordi «No» har en distraherende betydning på engelsk.[7]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roh Tae-Woo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roh-Tae-Woo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Roh Tae Woo, Munzinger IBA 00000018213, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Roh Tae Woo, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id roh-tae-woo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Korea Times, «Ex-President Roh Tae-woo dies», utgitt 26. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Naver, «[2보] 노태우 전 대통령 사망», besøkt 26. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Daum, «노태우, 전 대통령», besøkt 5. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Roh: ‘I am a Positive Person’». Time (på engelsk): 30. 28. desember 1987. 
  8. ^ a b c d e f g h i «Roh Tae Woo». Encyclopedia of World Biography (på engelsk) (digital utg.). Detroit: Gale. 4. desember 2008.  Lest 16. mai 2024.
  9. ^ Sang-Hun, Choe (26. oktober 2021). «Roh Tae-woo, 88, South Korean Leader in Move Toward Democracy, Dies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. oktober 2021. 
  10. ^ «Korea's history of arrested ex-Presidents». koreatimes (på engelsk). 30. mars 2017. Besøkt 23. november 2020. 
  11. ^ «South Korea's presidents make disgraced exits». AP NEWS. 21. november 2016. Besøkt 23. november 2020. 
  12. ^ Ex-President Roh Tae-woo dies, =The Korea Times, 2021-10-26, lest 2021-10-26
  13. ^ Former President Roh Tae-woo dies at 88

Eksterne lenker

rediger