Rogier van der Weyden

flamsk maler

Rogier van der Weyden (født omkring 1400 i Tournai, død 18. juni 1464 i Brussel) var en flamsk maler knyttet til renessansen.

Rogier van der Weyden
FødtRoger de le Pasture
1390-årene[1][2]Rediger på Wikidata
Tournai (Kongeriket Frankrike, Tournaisis)[3][4][5][6]
Død18. juni 1464[7][5]Rediger på Wikidata
Brussel (Brabant, De burgundiske Nederlandene)[4][5][6][8]
BeskjeftigelseKunstmaler, miniatyrmaler, bygningstegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetDe burgundiske Nederlandene
GravlagtSt. Michael og St. Gudula-katedralen

Rogier van der Weydens selvportrett, gjengitt i Trajan- og Herkinbald-billedvevet før 1461, Bernisches Historisches Museum i Bern.
«Nedtagelsen fra korset» (cirka 1435). Museo del Prado, Madrid.

Rogier van der Weyden jobbet mesteparten av sitt liv i Brussel og han hadde status som byens offisielle maler.[9] I 1450 dro han til Italia, hvor han besøkte Roma og Lionelle de d'Estes hoff i Ferrara.[10] Et av hans mest kjente arbeider er altertavlen «Nedtagelsen fra korset» fra ca. 1435.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn, familieforhold

rediger

Rogier vokste opp i Tournai som Rogier de la Pasture. Hans far, Henri de le Pasture, var håndsverker som laget kniver. Hans mor het Agnes de Watrélos.

I 1426 ble Rogier gift med Elisabeth (Lysebette) Goffaert fra Brussel, datter at skomaker Jan Goffaert og Cathelyne van Stockem. Rogier og Elisabeth fikk fire barn: Cornelius (født 1427) ble munk, Margaretha (født 1432), Pieter (født 1437) ble maler, og Jan (født 1438) ble gullsmed.

Maleren Goossen van der Weyden (ca. 1465-1538) var hans barnebarn. I 1435 flyttet familien til Brussel, hvor Rogier fra 2. mars 1436 var stadsmaler, en tittel det var knyttet meget prestisje til, idet Brussel huset hertugene av Burgunds praktelskende hoff. Det var først etter flyttingen til det nederlandsktalende Brussel at Rogier kalte seg 'Rogier van der Weyden'.

Uklarheter vedrørende hans utdannelse til maler

rediger
 
Den siste olje, detalj av Roger van der Weydens De syv sakramenter (1445).

Det vites ikke meget helt sikkert om Rogiers utdannelse. Arkivene fra Tournai ble fullstendig ødelagt under annen verdenskrig, men var delvis blitt skrevet av på 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Kildene er noe forvirrende og har ført til forskjellige fortolkninger. I ett dokument sis det at byrådet tilbyr vin til ære for en viss 'Maistre Rogier de le Pasture' den 17. mars 1427. Men den 5. mars året etter viser opptegnelsene fra malernes laug at en viss 'Rogelet de le Pasture' opptas på Robert Campins (ca. 1374-1444) verksted sammen med Jacques Daret. Fem år etter, den 1. august 1432, oppnådde Rogier de le Pasture tittelen som 'Mester' (Maistre) i maleri. Mange har tvilet på at Campins lærling 'Rogelet' skulle være den samme som den mester 'Rogier' som ble tilbudt vin tilbake i 1427. Det faktum at Rogier i 1426-1427 var en gift mann i slutten av tyveårene og langt over normal alder for en lærling, har vært brukt som argument for å se 'Rogelet' som en annen og yngre maler. Men Tournai var i 1420-årene en by i krise, og laugene fungerte ikke normalt. Så Rogiers/Rogelets sene lærlingtid kan have vært en ren juridisk formalitet. Ennvidere var Jacques Daret også i tyveårene og hadde levd og arbeidet i Campins husstand i minst ti år.

Det er også en mulighet at Rogier opnådde den akademiske mestertittel før han ble maler, og at belønningen med vinen skjetdd i anledning av hans eksamen. De sofistikerte og lærde ikonografiske og komposisjonsmessige kvaliteter ved hans malerier brukes som argument for den siste tolkning. Rogiers sosiale og intellektuelle status i hans senere liv overgikk dessuten langt en alminnelig håndverkers.

Generelt er hovedargumentet for å anse Rogier van der Weyden som elev av Robert Campin den nære stilistiske forbindelse som det er mellom hans bilder og dokumenterte verker av Jacques Daret og Robert Campin.

Karriere i Brussel

rediger

Etter flyttingen til Brussel begynte Rogiers fremgangsrike karriere som skulle gjøre ham til den mest berømte maler i Europa ved hans død i 1464. Diverse eiendomme rog investeringer vitner om hans materielle velstand. De portretter han malte av de burgundiske hertuger, deres slektninger og hoffolk, beviner hans gode forbindelser til de rikeste og mest maktfulle herskere i Europa.

Miraflores-altertavlen ble antakelig bestilt av kong Johan II av Kastilla, som donerte den til klostret Miraflores i 1445. I det hellige år 1450 foretok Rogier sanssynligvis en pilegrimsreise til Roma, og den brakte ham i kontakt med italienske kunstnere og velgjørere. Familiene Este og Medici bestilte malerier hos ham. Hertuginnen av Milano, Bianca Maria Visconti, sendte sin hoffmaler, Zanetto Bugatto, til Brussel for å bli lærling i Rogiers verksted. Rogiers internasjonale berømmelse tiltok stadig. I 1450- og 1460-årene omtalte lærde som Nicholas av Cusa, Filarete og Facius ham med superlativene 'den største ' og 'den edleste' av alle malere.

Et av hans mest kjente arbeider er altertavlen «Nedtagelsen fra korset», malt omkring tiden for hans ankomst til Brussel.

I det gamle hospitalet i Beaune, som nå er museum, kan man betrakte en annen altertavle som regnes for å være malt av van der Weyden. Denne altertavlen er en polyptyk bestående av ni paneler som er hengslet sammen. Seks av panelene er bemalt på begge sider. Når altertavlen er åpen, viser de ni panelene altertavlens hovedmotiv, dommedag.

 
Polyptyken viser domsavsigelsen på den ytterste dag, og regnes som et av Rogier Van der Weydens hovedverker

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rogier-van-der-Weyden, besøkt 20. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Le Dictionnaire des peintres belges du XIVe siècle à nos jours, balat.kikirpa.be, besøkt 11. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ECARTICO, ECARTICO person-ID 8234, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 4. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c en.isabart.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500008384, utgitt 1. desember 2017, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Field, D. M. (1979). Store mesterverk i verdens kunst. [London]: Hamlyn ; [Oslo] Tanum. s. 220. ISBN 0600304787. 
  10. ^ Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 245. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger