Wikipedia

Robert Evans

Amerikansk film produsent
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2019-10

Robert Evans (født Robert J. Shapera 29. juni 1930 i New York City i New York, død 26. oktober 2019 i Beverly Hills, California) var en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Han er mest kjent for sine produksjoner av filmer som Rosemary's Baby, Love Story, Gudfaren og Chinatown, filmer som kom fra Paramount Pictures mens han var produksjonssjef der.

Robert Evans
FødtRobert J. Shapera
29. juni 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata
New York[1]
Død26. okt. 2019[4][2]Rediger på Wikidata (89 år)
Beverly Hills (California, USA)
BeskjeftigelseSkuespiller, filmprodusent, arrangementvert, produsent, ansvarlig produsent, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, manusforfatter, skribent, stemmeskuespiller, produsent Rediger på Wikidata
Ektefelle
6 oppføringer
Sharon Hugueny (1961–1962)
Camilla Sparv (1964–1967)
Ali MacGraw (1969–1973)
Phyllis George (1977–1978)[5]
Catherine Oxenberg (1998–1998)[6]
Victoria White (2005–ukjent)
SøskenCharles Evans
BarnJosh Evans
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGolden Globe
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Mary Pickford Award
Aktive år1957–26. okt. 2019
IMDbIMDb
Robert Evans på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Evans vokste opp i New Yorks Upper West Side i 1930-årene. Hans far var tannlege i Harlem, mens hans mor var hjemmeværende. Moren kom fra en velstående familie, og familien Evans led ikke noen nød under den store depresjonen. Han begynte å jobbe for sin brors klesbutikk, Evan-Piccone.

Karriere rediger

Han ble oppdaget av skuespillerinnen Norma Shearer på The Beverly Hills Hotel. Hun klarte å skaffe ham rollen som Irving Thalberg i filmen Man of a Thousand Faces fra 1957. Han fikk også en liten rolle som tyrefekter i Darryl F. Zanucks adapsjon av Ernest Hemingways Og solen går sin gang samme år.

Men Evans skuespillertalent var begrenset, noe han selv innså, og han ville heller jobbe bak kamera med intensjoner om å bli den største filmprodusenten i Hollywood. Han ble ansatt av Charles Bluhdorn, sjefen i Gulf + Western, som produksjonssjef i deres datterselskap Paramount Pictures. Innad i Hollywood ble dette sett på som et rart trekk å gjøre, selv etter Hollywood-standarder. Da Evans begynte i stillingen, var Paramount den niende største studioet i Hollywood. Men ved hjelp av suksesser som Rosemary's Baby i 1968, Love Story i 1970, Gudfaren i 1972 og Chinatown i 1974, vokste studioet til å bli det største.

Evans følte han ikke tjente nok penger i Paramount, og fikk Bluhdorn til å gå med på å la han produsere filmer selv. Hans første egenproduserte film var noir-klassikeren Chinatown. Suksessen til denne filmen fikk de andre produsentene i Paramount til å kreve at Evans ikke lengre skulle være produksjonssjef, av frykt for han skulle favorisere sine egne eller stjele andres produksjoner. Den Oscarbelønnede produksjonsdegsigneren Richard Sylbert ble valgt ut av Evans til å ta over jobben hans, etter at han trakk seg fra stillingen i 1975. Evans karriere snublet nedover etter dette, med bare Maratonmannen fra 1976 og Urban Cowboy fra 1980 som moderate suksesser.

Under innspillingen av Skipper'n i 1980 ble Evans tatt med narkotika på vei til Malta, og ble dømt for dette. I 1984, under innspillingen av The Cotton Club, ble Evans' navn trukket inn i mordet på Roy Radin, en av filmens sponsorer. Han ble frikjent, men navnet hans hadde blitt så belastet at han hadde problemer med å skaffe seg arbeid. I 1989 la han seg selv inn på Scipps Memorial Hospital for depresjoner.

I 1994 utga Evans selvbiografien sin The Kid Stays in the Picture, som ble filmatisert som en dokumentar i 2002. I 2003 ga han også stemme til animasjonsserien Kid Notorius, som handlet om Evans eventyr med sin butler og hushjelp. Han har også radioprogrammet In Bed with Robert Evans på Sirius Satelite Radio.

Evans var gift syv ganger.[7] Listen over koner er Sharon Hugueny, Camilla Sparv, Ali MacGraw, Phyllis George, Catherine Oxenberg, Lesley Ann Warren og Victoria White. Han har en sønn fra ekteskapet med MacGraw.[7] Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmografi som produsent rediger

Filmografi som skuespiller rediger

  • Lydia Bailey (1952) – Soldat
  • Man of A Thousand Faces (1957) – Irving Thalberg
  • Og solen går sin gang (1957) – Pedro Romero
  • The Fiend Who Walked the West (1958) – Felix Griffin
  • The Best of Everything (1959) – Dexter Key
  • Cannes Man (1996) – Produsent
  • Kid Notorious (TV-serie) (2003) – Kid Notorious

Referanser rediger

  1. ^ a b FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID LRMR-CYP, besøkt 19. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Geni.com, Geni.com-ID 6000000015916702592, besøkt 19. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Robert Evans (producer), SNAC Ark-ID w6ss1rf6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Variety, Richard Natale, Carmel Dagan, «Robert Evans, ‘Chinatown’ Producer and Paramount Chief, Dies at 89», utgitt 28. oktober 2019, besøkt 28. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p20438.htm#i204379, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Gilbey, Ryan (28. oktober 2019). «Robert Evans obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. oktober 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Evans&oldid=24390717»