Riksdagshuset (Helsingfors)

Riksdagshuset i Helsingfors (finsk Eduskuntatalo) er sete for Finlands riksdag, det finske parlamentet. Bygningen, som ble innviet i 1931, ligger ved Mannerheimvägen sentralt i Helsingfors.

Eduskuntatalo
Beliggenhet
LandFinland
StedHelsingfors
Historiske fakta
Eier(e)Finlands riksdag
ArkitektJohan Sigfrid Sirén
StilretningNyklassisistisk arkitektur
Etablert1931
Ferdigstilt7. mars 1931
Kart
Riksdagshuset i Helsingfors
60°10′21″N 24°55′59″Ø

Riksdagshusets granitvegg
Riksdagens tilbygg med Riksdagshuset i bakgrunnen
Takvindu i møtesalen

Hovedbygningen 1926-31 rediger

Finlands første enkammerriksdag ble valgt våren 1907. Verken Ständerhuset eller Riddarhuset kunne romme den nye forsamlingen med 200 medlemmer, så en arkitektkonkurransen for et nytt riksdagshus ble utlyst i 1908. Konkurransen ble vunnet av Eliel Saarinen, som la frem planer for en massiv nasjonalromantisk parlamentsbygning oppe ved Observatorieberget. Saarinens planer ble imidlertid ikke realisert.

Riksdagen holdt fram til 1930-tallet sine møter i ulike bygninger. I perioden 1907-1910 møttes man i Frivilliga brandkårens hus på Centralgatan og fra 1910-1930 i Heimolahuset i krysset Regeringsgatan (nå Universitetsgatan) og Berggatan. Begge disse husene er nå revet. Riksdagsadministrasjonen holdt til i Ständerhuset, og det ble vurdert å utvide denne bygningen.

En konkurranse om plassering av bygget ble arrangert i 1923. Arkadiabacken ved Mannerheimvägen ble valgt som lokalitet. Året etter ble det arrangert en ny arkitektkonkurranse for bygget, og arkitektbyrået Borg-Sirén-Åberg vant med sitt forslag Oratoribus (latin, for talerne). Arkitekt Johan Sigfrid Sirén fikk ansvar for den videre planleggingen, og byggarbeidene begynte i 1926. Bygget ble innviet 7. mars 1931. Stilmessig er bygget en blanding av nyklassisime og tidlig modernisme.

Utvidelser og tilbygg, i 1978 og 2004 rediger

Etter 1945 ble riksdagsmedlemmenes arbeidsmengde både større og mer variert. Tidligere hadde representantene delt kontor, med fire på hvert kontor, men nye roller førte til større plassbehov. I tillegg krevde riksdagsforvaltningen og -biblioteket større plass. En arkitektkonkurranse om tilbygg ble arrangert i 1970, og ble vunnet av arkitektbyrået Pitkänen-Laiho-Raunio. Det tredelte tilbygget stod klart i 1978.

Utvidelsen ble sammenføyet med det eksisterende bygget på en måte som ikke endret husets utseende. Huset fikk sidefløyer med arbeidsrom, mottagelsesrom for diplomater, et auditorium, og endog en sauna. En tredje fløy, c-fløyen, ble bygget bak huset, med rom for administrasjon og bibliotek.

Riksdagshuset ble gjennomrestaurert 1980-1985, og på 1980-tallet ble dessuten Stadsförbundets hus, som ligger inntil c-fløyen, kjøpt av Riksdagen og tatt i bruk.

Riksdagens tilbygg ble bygget på en tomt til venstre/sør for Riksdagshuset og sto ferdig i 2004. En arkitektkonkurranse ble arrangert 1998-2000 og ble vunnet av Pekka Helin og hans medarbeidere. Bygget er utført i rød tegl, glass og granitt. I bygget finnes kontorer for ca. 100 representanter, et borgerinformasjonssenter, Riksdagens EU-sekretariat, Justitieombudets kontor og møterom for to av komiteene: stora utskottets och utrikesutskottets. Tilbygget er forbundet med Riksdagshuset via en tunnel under Norra Järnvägsgatan.

Interiør rediger

Huset har fem etasjer over bakkenivå.

I første etasje finnes en stor lobby, restaurant, Talmannens (Riksdagens president) representasjonslokaler, avisleserom og informasjonstjenesten.

Andre etasje er byggets hovedetasje, og inneholder blant annet den runde møtesalen med en diameter på 25 meter, og en høyde på 24 meter. Salen har blant annet belysning fra et takvindu. Møtesalen er innredet med møbler i nøttebrunt jakarandatre. Representantenes plasser står i to symmetriske halvsirkler. Talmannen og visetalmannen har sine seter foran representantene. Det er talerstoler på begge sider av presidentbordet, og to valgurner står også på podiet. Regjeringens plasser er til høyre for talmannen.

Hovedinngang til møtesalen er fra byggets østfløy. Her ligger også kontorene til talmannen og visetalmannen, og møterom og mottagelsesrom for regjeringen og statsministeren.

Eksterne lenker rediger