Mannerheimvägen (finsk Mannerheimintie) er en hovedgate i Helsingfors, Finland. Vegen har tidligere hett Henriksgatan, Åbovägen, Västra Chausséen og kalles nå Manskun på folkemunne. Vegen har sitt navn etter marskalk, krigsveteran og president Carl Gustaf Mannerheim.

Mannerheimvägen sommeren 2003
Mannerheimvägen høsten 2005

Den 5,5 km lange Mannerheimvägen strekker seg fra vegkrysset Skillnaden bak Svenska Teatern, ved Esplanadparken, og går nordvestover forbi varehus, buss- og jernbanestasjon og Riksdagshuset; gjennom bydelen Tölö med blant annet Finlandiahuset, Operan, Olympiastadion og Ishallen til bydelene Mejlans, Dal och Brunakärr før den blir til Tavastehusvegen som går til Tammerfors. Mannerheimvägen er en av hovedpulsårene i Helsingfors' bytrafikk, med sporvognslinjer mellom kjørefeltene.

Den sørligste delen av Mannerheimvägen ble anlagt som en esplanade på begynnelsen av 1800-tallet, og fikk da navnet Västra og Östra Henriksgatan, senere bare Henriksgatan. Henriksgatan fortsatte som en landeveg nordover fra byen. På 1850-tallet ble de gamle vegene opprustet til landeveger, chausséer, ut fra Helsingfors. Da disse fikk navn i 1909 ble den nåværende Mannerheimvägen gitt navnet Västra Chausséen, mens Tavastvägen ble kalt Östra Chausséen. Hovedgaten i Helsingfors sentrum, Henriksgatan (fi. Heikinkatu) og Västra Chausséen fikk det nye, fellesnavnet Mannerheimvägen i 1942 på marskalk Mannerheims 75-årsdag. En liten stump av Västra Chausséen finnes fremdeles bevart, forholdsvis langt unna den nåværende Mannerheimvägen; mellom Södra Haga og Sockenbacka, med navnet Gamla Chausséen. (fi: Vanha Viertotie)

Hus og anlegg langs veien rediger

Mellom Norra Esplanaden og Alexandersgatan ligger Stockmanns varehus, tegnet av arkitekt Sigurd Frosterus og åpnet i 1930. Argos-huset fra 1897 i Esplanadens hjørne ble knyttet sammen med varehuset i 1989. På Tre Smeders plats utenfor varehusets hovedinngang mot Alexandersgatan finnes en statue som forestiller tre smeder, utført av Felix Nylund. Tre Smeders plats er angivelig Helsingfors' absolutte sentrum

Kjøpesenteret Forum i Mannerheimvägen 20 ble bygget av arkitektene Kari Hyvärinen, Kaarlo Leppänen, Jaakko Suihkonen i 1986. I neste nummer, Mannerheimvägen 22, ligger kjøpesenteret Glaspalatset (arkitektene Viljo Revell og Niilo Kokko, 1935). Nord for Glaspalatset ligger Salomonsgatan, som har blitt gågate etter byggingen av kjøpesenteret og bussterminalen i Kampen. Vis-à-vis Glaspalatset på østsiden av Mannerheimvägen ligger varehuset Sokos.

I krysset med Arkadiagatan ligger Paasikiviplatsen på vestsiden med president Juho Kusti Paasikivis minnesten. På motsatt side ligger Mannerheimplassen med marskalk Mannerheims rytterstatue foran samtidskunstmuseet Kiasma (arkitekt Steven Holl; 1998). Bak Kiasma ligger Posthuset.

Mellom Arkadiagatan og Norra Järnvägsgatan ligger riksdagens tilbygg med en liten park foran. Nord for Norra Järnvägsgatan ligger Riksdagshuset med flere statuer over tidligere presidenter rundt.

I kvartalet mellom Museigatan, Cygnaeusgatan og Mannerheimvägen ligger Finlands nationalmuseum (1910). Overfor det, på østsiden, ligger Villa Hagasund der bymuseet holder hus. Nord for villaen ligger Finlandiahuset (arkitekt Alvar Aalto 1971). Nord for Finlandiahuset en statue av kalevalafortelleren Larin Paraske og foran Finlandiahuset et minnesmerke over president Urho Kekkonen, i form av en liten dråpeformet dam med belysning.

Mellom Södra och Norra Hesperiagatan begynner en smal park som går gjennom hele bydelen Tölö. På motsatt side ligger det store parkområdet rundt Tölöviken. I krysset ved Helsingegatan ligger Finlands nationalopera (arkitekter Eero Hyvämäki, Jukka Karhunen, Risto Parkkinen; 1993).

Nord for Helsingegatan ligger Tölö sporthall, den tidligere Messehallen, som ble bygd som multifunksjonshall i 1935. Til Sommer-OL 1952 ble hallen utvidet til bruk for turn, bryting, boksing og vektløfting, samt basketball-finalen. Hallen ble overtatt av byen i 1975, og har fra da av hatt navnet Tölö sporthall.

Mellom Hummelgatan og Linnankoskigatan ligger Essos bensinstasjon, som ble åpnet til det planlagte, (men aldri arrangerte) sommer-OL 1940. Det karakteristiske funkisbygget ble revet i 1977 og erstattet av et nytt bygg.

Ovenfor Esso ligger Gripenbergkvarteret med 10 separate borettslag, sammenbygget til et innelukket kvartal. Kvartalet ble bygget 1925-1929 etter planer av arkitekt Sebastian Gripenberg, i klassisistisk stil.

Eksterne lenker rediger