Fyrstedømmet Reuss-Greiz

	Fürstentum Reuß-Greiz ; Fyrstedømmet Reuss-Greiz
Flagg	Våpen
	Motto; Ich Bau Auf Gott; «Jeg bygger på Gud»
	Nasjonalsang; Gott, erhalt' in Deiner Gnaden Unsern Fursten; «Gud, sign i din nåde vår fyrste»
	Plasseringa til Reuss-GreizReuss-Greiz innen Det tyske keiserrike
Hovedstad	Greiz
Styreform	Fyrstedømme
	Fyrste
- 1778–1800	Henrik XI
- 1800–1817	Henrik XIII
- 1817–1836	Henrik XIX
- 1836–1859	Henrik XX
- 1859–1902	Henrik XXII
- 1902–1918	Henrik XXIV
	Statsminister
- 1782–1833	Franz von Grün
- 1901–1918	Ernst von Meding
Historie
- 12. mai 1778	1778
- 11. november 1918	1918
	Areal
- 1905	316,7 km²
	Innbyggere
- 1905 est.	70 590
Befolkningstetthet	222,9 /km²
I dag en del av	Tyskland

Fyrstedømmet Reuss-Greiz (tysk: Fürstentum Reuß-Greiz), var en stat i Tyskland, regjert av medlemmer av Huset Reuss. Grevene Reuss av Greiz, Nedre- og Øvre Greiz (tysk: Reuß zu Greiz, Untergreiz und Obergreiz), ble løftet til fyrstelig status i 1778. Dens medlemmer bar tittelen «fyrst Reuss, eldre linje», eller «fyrst Reuss av Greiz». Likt den mer tallrike Reuss yngre linje ble alle mannlige medlemmer av dette huset gitt navnet Henrik til ære for Henrik VI, som hadde vært gode mot familien, og de ble nummerert sekvensielt etter fødsel, i stedet for regjeringstid, med den siste i rekkefølgen med navn Henrik I (født 1693) og siste med Henrik XXIV (1878–1927).

Fyrstedømmet av Reuss eldre linje hadde et areal på 317 km² og en befolkning på 71 000 i 1905. Dens hovedstad var Greiz.^[1]

I 1919, i første verdenskrigs kjølvann, ble territoriet til den eldre linje slått sammen med Reuss yngre linje, til Republikken Reuss, som senere det året ble inkorporert i den nye staten Thüringen. Reuss eldre linje døde ut med bortgangen til den barnløse Henrik XXIV i 1927, hvoretter dens krav gikk til den yngre linje.