Rettsliggjøring

Rettsliggjøring kan blant annet betraktes som et uttrykk for at den utøvende makt (regjeringen og dens underliggende organer) i uforholdsmessig stor utstrekning overlater til den dømmende makt (domstolene) å avgjøre hvem som har rett i spørsmål som angår borgernes rettigheter og plikter i samfunnet.

Norge

Et eksempel er at skattemyndighetene velger «å stå på sitt» når det gjelder hvor mye en borger skal betale i skatt i en bestemt sak, fremfor å gjøre en skikkelig vurdering av hvordan samme spørsmål er blitt behandlet tidligere av de samme myndigheter eller domstolene. Et annet eksempel er at NAV velger «å stå på sitt» når det gjelder forståelsen av en bestemt paragraf som enten tilgodeser eller innskrenker en borgers rettigheter til en bestemt trygdeytelse.

Eksemplene illustrerer spørsmålet om etikk i forvaltningen. Er det etisk riktig at «den store, sterke staten» overlater til domstolene å vurdere spørsmålet, og dermed belaster borgeren kanskje unødig med en rettssak, når staten vet at den kommer til å tape? Er det etisk forsvarlig av den utøvende makt å faktisk velge å dyrke sin rolle som part i saken fremfor å innrømme feil? Spørsmålet settes kanskje på spissen i straffesaker, for eksempel Lilandsaken, Moen-saken og kanskje også Torgersen-saken.

Se også

• Maktutredningen

Kilder

• (no) «Rettsliggjøring» i Store norske leksikon