Rentbrennende vedovn

En rentbrennende vedovn er en ovn med redusert mengde giftige gasser. Begrepet refererer til vedovner for oppvarming, men det er også brukt til matlaging. Studier i rentbrennende ovner har vist at de reduserer utslippene av farlige partikler og karbonmonoksid betydelig, bruker mindre ved enn gamle ovner, og fører til mindre brannskader. Imidlertid kan utslippene de produserer fortsatt være mye større enn de trygge grenseverdiene, og de ser ikke ut til å være effektive i å redusere sykdommer som lungebetennelse forårsaket av forurenset luft, noe som kan ha mange kilder.[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7]

Antall mennesker uten tilgang til rent brensel til matlaging i 2016

Teknikk rediger

CB-teknikk (engelsk:Clean Burning) Luften går gjennom et spesialutviklet kanalsystem som gjør at gassene som frigis under forbrenningsprosessen, forbrennes optimalt. Denne forvarmede luften ledes inn i brennkammeret via små hull i brennkammerets bakplate. Luftmengden styres av forbrenningshastigheten og skal derfor ikke reguleres.

Bruk rediger

Slike ovner er ofte brukt for oppvarming, selv om de kan også brukes til matlaging. De har vært foreslått for introduksjon til utviklingsland for å forbedre luftkvaliteten.

Utvikling rediger

En forskningsmessig oppsummering av utviklingen av slike ovner ble utgitt i 1982 av Flow Forskning Inc. Ovner som ble introdusert på 1980-tallet brenner pellets snarere enn ved.

Drift rediger

En vanlig ovn i 1984 slapp ut 20 gram partikler per kilo ved.[8] Forskning utført av Environmental Protection Agency (USA) (EPA), rapportert i 1986, viste at sykdommer som astma, bronkitt og emfysem kan bli forverret ved bruk av vedovner i tettbebyggelse, selv om de er rentbrennende.[9]

Referanser rediger

  1. ^ Victoria Gill (7. desember 2016). «Do smoke-free stoves really save lives?». BBC News. Besøkt 7. desember 2016. 
  2. ^ Engineering development of a clean burning residential wood stove, 1 April 1982
  3. ^ Greg Pahl (1. september 2003). Natural Home Heating: The Complete Guide to Renewable Energy Options. Chelsea Green Publishing. s. 103–104. ISBN 978-1-60358-156-1. Besøkt 22. februar 2013. 
  4. ^ Bonnier Corporation (oktober 1976). Popular Science. Bonnier Corporation. s. 104–107. ISSN 0161-7370. 
  5. ^ Unep Year Book 2011: Emerging Issues in Our Global Environment. UNEP/Earthprint. 2011. s. 8. ISBN 978-92-807-3101-9. 
  6. ^ Kiplinger Washington Editors, Inc. (desember 1986). Kiplinger's Personal Finance. Kiplinger Washington Editors, Inc. s. 18. ISSN 1528-9729. 
  7. ^ Pokhrel, Amod K; Smith,Kirk R; Khalakdina, Asheena; Deuja, Amar; Bates, Michael N (juni 2005). «Case–control study of indoor cooking smoke exposure and cataract in Nepal and India». International Journal of Epidemiology. 34 (3): 702–708. PMID 15737974. doi:10.1093/ije/dyi015. 
  8. ^ Bonnier Corporation (desember 1984). Popular Science. Bonnier Corporation. s. 90–92. ISSN 0161-7370. Besøkt 22. februar 2013. 
  9. ^ Kiplinger Washington Editors, Inc. (desember 1986). Kiplinger's Personal Finance. Kiplinger Washington Editors, Inc. s. 18. ISSN 1528-9729.