Release Me (sang fra 1946)

«Release Me» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Eddie Miller, Robert Yount og James Pebworth.[1]

Miller skrev sangen i 1946, men kunne ikke få noen til spille den inn på plate, så han spilte den inn selv. Platen ble utgitt i 1950. Noen år etter gjorde Jimmy Heap en coverversjon av den, og – med enda større suksess – Ray Price og Kitty Wells. En storselger ble spilt inn av Little Esther Phillips. Den ble utgitt på singlen Lenox NX-555 i 1962. Produsent var Bob Gant. Phillips' versjon lå på førsteplassen på Billboard Hot R&B Sides-listen og på åttendeplassen på Billboard Hot 100-listen.

Engelbert Humperdinck spilte den inn i Storbritannia. Hans versjon ble utgitt på singlen Decca F.12541. Musikalsk leder var Charles Blackwell. Den nådde førsteplassen på den britiske singlelisten. Humperdincks versjon har den utmerkelsen i Storbritannia i å holde førsteplassen i seks uker i løpet av mars og april 1967 og forhindre The Beatles' single Penny Lane/Strawberry Fields Forever i å nå toppen. «Release Me» var den mestselgende singlen i Storbritannia i 1967 med et salg på over én million eksemplarer. Den har til slutt blitt én av tidenes mestselgende singler.

I countrymusikken ble «Release Me» en hit for både Jimmy Heap og Kitty Wells, begge i 1954. Selv om Price hadde hatt flere større hits på forhånd, blir «Release Me» av og til betraktet som hans gjennombrudd. Sangen har et element av 4/4-shuffle, Prices' signatursound, som ble mer tydelig i fremtidige suksesser, slik som «Crazy Arms».

Historien om hvorledes sangen nådde førsteplassen på den britiske singlelisten handler om ren tilfeldighet og om å være på rett sted til rett tid. I 1965 møtte Humperdinck – som på den tiden opptrådte under navnet Gerry Dorsey – igjen en gammel venn, Gordon Mills. Mills var suksessfull manager for Tom Jones. Han tok Dorsey med i sitt management og forandret hans navn. Han spilte inn et par nestenmisser i Storbritannia, selv om én sang, «Dommage Dommage», hadde vært suksessfull i Europa.

I begynnelsen av 1967 ble Humperdinck spurt om å være stand in for Dickie Valentine, som var syk, i TV-varietéshowet Saturday Night at the London Palladium. Showet var ett av showene med høyest rating i Storbritannia på den tiden. Humperdinck fremførte den seneste sangen, «Release Me» – en gammel amerikansk countryhit – i showet og nådde førsteplassen på singlelisten 2. mars 1967, lå der i seks uker og holdt The Beatles' single Penny Lane/Strawberry Fields Forever borte fra toppen i prosessen. Platen lå på listene i sammenhengende 56 uker, som var rekord.[2]

Andre versjoner (i utvalg) rediger

Norske versjoner rediger

C. C. Bøyesen og Knut T. Storbukås har skrevet norske tekster. Bøyesens norske tittel er «La meg gå».[14] Storbukås' norske tittel er «Henne jeg elsket først».

Innspillinger rediger

År Sangtittel Albumtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1967 «La meg gå»[14] Jan Høiland C. C. Bøyesen Single Triola TN 476
1989 «Henne jeg elsket først» Sputnik 5 Sputnik Knut T. Storbukås CD Busk BCD 154

På TV rediger

I 1994 ble en instrumentalversjon tilpasset som temamusikk til det britiske sketsjshowet Fast Show. I en sketsj fremførte komikeren Paul Whitehouse sangen som rollefiguren Kenny Valentine.

Humperdinks innspilling var med i episoden Going to Pot i 1970-talls sitcomen The Good Life.

Listeplasseringer rediger

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Engelbert Humperdinck   Irland[15] # 1 12 29. februar 1967
Engelbert Humperdinck   Nederland # 50 11 uker (# 50 i 1 uke) 13. februar 1967
Engelbert Humperdinck   Storbritannia # 1 56 28. januar 1967
Engelbert Humperdinck   Billboard Hot 100-listen # 4 1967
Engelbert Humperdinck  Billboard Easy Listening-listen # 28 1967
Engelbert Humperdinck   New Zealand[16] # 45 1 uke (# 50 i 1 uke) 28. mars 1999

Referanser rediger