Wikipedia

Patti Page

Clara Ann Fowler (født 8. november 1927 i USA, død 1. januar 2013 i Encinitas, California), kjent under hennes kunstnernavn Patti Page (må ikke forveksles med Bettie Page, amerikansk pinupmodell på 1950-tallet), var en amerikansk sanger og en av de best kjente kvinnelige utøvere innenfor tradisjonell popmusikk. Hun var den mestselgende kvinnelige utøver på 1950-tallet[6] og solgte over 100 millioner plater.[7] Hun ble ofte introdusert med ordspillet «the Singin' Rage, Miss Patti Page». En plateprater i radio introduserte henne med følgende ordspill: «A Page in my life called Patti».

Patti Page
FødtClara Ann Fowler
8. nov. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oklahomas flagg Claremore, Oklahoma, USA
Død1. jan. 2013[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Californias flagg Encinitas, California, USA
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, musiker, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedWebster High School
EktefelleJack Skiba
Charles O'Curran
Jerry Filiciotto
NasjonalitetUSA
GravlagtCalifornia
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2013)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Oklahoma Music Hall of Fame (1997)[5]
Patti Page på Commons

Page signerte med plateselskapet Mercury Records i 1947 og ble selskapets første suksessfulle kvinnelige plateartist, noe som begynte med «Confess» i 1948. I 1950 hadde hun sin første singel, «With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming», som solgte en million eksemplarer. Hun kom til å ha 14 andre singler mellom 1950 og 1965 som solgte tilsvarende.

Pages kjenningssang, «Tennessee Waltz», innspilt i 1950, var en av de singler som solgte mest på 1900-tallet, og er også en av ni offisielle sanger for delstaten Tennessee. «Tennessee Waltz» tilbrakte 13 uker på toppen av magasinet Billboards liste over bestselgere i 1950. Page hadde ytterligere tre hitsingler som gikk til toppen av musikklistene mellom 1950 og 1953: «All My Love (Bolero)», «I Went to Your Wedding», og «(How Much Is That) Doggie in the Window».

I motsetningen til de fleste sangere av popmusikk blandet Page musikkstilen countrymusikk med mange av sine mest populære sanger. Ved å gjøre dette havnet også mange av hennes sanger på singellistene til countrymusikk. Mot slutten av 1960-tallet endret Page sin karriere i retning av å rendyrke countrymusikk og hun var ofte på countrylistene fram til 1982. Page var også en av de få sangere som har vært på countrylistene i fem adskilte tiår.

Da musikkstilen rock and roll ble populær i løpet av den andre halvdelen av 1950-tallet minsket interessen for tradisjonell populærmusikk. Patti Page var en av de få tradisjonelle popmusikere som greide å opprettholde sin tidligere suksess og fortsatte å ha betydelige hitsanger fram til midten av 1960-tallet med sanger som «Old Cape Cod», «Allegheny Moon», «A Poor Man's Roses (Or a Rich Man's Gold)», og «Hush, Hush, Sweet Charlotte».

I 1997 ble Patti Page innført i Oklahoma Music Hall of Fame. Hun ble posthumt æret med ærespris fra Grammy Award for livslange prestasjoner i 2013. Hun døde i den 1. januar 2013 ved pensjonisthjemmet Seacrest Village Retirement Community i byen Encinitas i California.[8] Hun ble 85 år gammel.[9]

Topp 20 singler rediger

Singler blant topp 20 på Billboard-listen:

  • "Confess" nr 12
  • "So in Love" nr 13
  • "With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming" nr 11
  • "I Don't Care If the Sun Don't Shine"
  • "All My Love (Bolero)"
  • "Tennessee Waltz" nr 1
  • "Would I Love You (Love You, Love You)" nr 4
  • "Down the Trail of Achin' Hearts"
  • "Mockin' Bird Hill" nr 2
  • "Mister and Mississippi" nr 8
  • "Detour" nr 5
  • "And So to Sleep Again" nr 4
  • "Come What May" nr 9
  • "Whispering Winds" nr 16
  • "Once In a While" nr 9
  • "I Went to Your Wedding" nr 1
  • "Why Don't You Believe Me" nr 4
  • "(How Much Is That) Doggie in the Window" nr 1
  • "Now That I'm in Love" nr 18
  • "Butterflies" nr 10
  • "Changing Partners" nr 3
  • "Cross Over the Bridge" nr 2
  • "Steam Heat" nr 8
  • "What a Dream" nr 10
  • "Let Me Go, Lover!" nr 8
  • "Croce di Oro" nr 16
  • "Go on with the Wedding" nr 11
  • "Allegheny Moon" nr 2
  • "Mama from the Train" nr 11
  • "A Poor Man's Roses (Or a Rich Man's Gold)" nr 14
  • "Old Cape Cod" nr 3
  • "Belonging to Someone" nr 13
  • "Another Time, Another Place" nr 20
  • "Left Right Out of Your Heart" nr 9
  • "Hush, Hush, Sweet Charlotte" nr 8
  • "Hello, We're Lonely" (with Tom T. Hall) nr 14

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=clara+ann;n=fowler, oppført som Clara Ann Fowler[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID pagep[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ omhof.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bush, John: «Patti Page biography». Allmusic.
  7. ^ «Patti Page was a 'Singing Rage' in a phenomenal six decade career» Arkivert 18. oktober 2015 hos Wayback Machine.. South Coast Today. 17. februar 1999
  8. ^ Villasenor, David (22. juli 2012): «Singer Patti Page Dead At 85», NBC Southern California.
  9. ^ «Patti Page Obituary», The Daily Telegraph 3. januar 2013

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Patti_Page&oldid=22143561»