Rekvik
Rekvik er ei lita bygd nordvest på Kvaløya i Tromsø kommune. For å komme til Rekvik må du kjøre til Tromvik og så sørvest over fjellet. Rekvika ligger ved Sessøyfjorden, vis-à-vis Sessøya.[1] Rekvik grunnkrets hadde kun to innbyggere i 2015.[2], men plassen er i 2017 mye brukt av turfolk.
| Rekvik | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Tromsø | ||
 Rekvik 69°44′11″N 18°19′32″Ø | |||
_Troms.jpg)
Historie rediger
Gårdsnavnet kommer trolig av uttrykket «rak» i havet, altså vrakgods som driver i land. Både Rekvik og naboplassen Madseng ser ut å ha vært bebodd langt tilbake i tid. Rekvik nevnes først i 1614, så det har nok bodd folk i Rekvik fra begynnelsen av 1600-tallet. Etter det har det, som på mange plasser, bodd folk der i perioder. I 1680, 1702 og 1723 lå gården øde.
Lokalbåten (Dampen) begynte anløpe Rekvik i slutten av 1800-tallet. Den var veldig viktig for bygda. Med den fikk man jo brev, aviser, varer til butikken og annet gods. Båten hadde i en lang periode anløp 2 ganger i uka.
Rundt 1910 var det 5 hus i Rekvik. Dessuten var det nok en del småhus og buer. Det var omgangsskole i Rekvik i gamle dager. Rekvik hørte til Nordøya krets som besto av Håja, Røssholmen, Sessøy og seinere Rekvik. Folkeskoleundervisningen før 1916 foregikk da i private hus, i 2 til 3 uker ad gangen, og man vekslet også mellom undervisningsbygd.
Skolehuset i Rekvik ble ferdig i 1916. Skoleundervisningen var oppdelt sånn at det var småskole i 2-3 uker og så storskole i 2-3 uker.
I gamle dager var det ikke butikk i Rekvik, kun et lite lager dagligvarer som en person i bygda solgte for butikken i Tromvik. I 1922 åpnet den første butikken i Rekvik. Det bodde nok 70-80 personer i Rekvik i 1920-årene.
Rekvik fikk telefon i 1929. Det var også post i bygda. Rundt 1940 var det 7 våningshus i Rekvik. Under krigen var det mange evakuerte fra Nordreisa som bosatte seg i bygda. Innlagt vann eller manuell vannpumpe kom ikke til Rekvik før etter krigsårene i 1945-1946.
Rekvik var kjent for sitt gode uerfiske. Dessverre ble det ikke skikkelig pris på ueren før etter andre verdenskrigen. Det ble startet fiskemottak i krigsårene 1940-1945. Firmaet hette Brødrene Olsen A/S, Rekvik.
Etter krigen kom det en større butikk. Rekvik ble en ganske stor plass med fiskebruk og 2 butikker. I 1948 stiftet folket i Rekvik et kraftlag. De søkte om statsstøtte til å bygge kraftverk. I den tiden var det 8 bolighus med 55 barn og voksne. 1953 ble anlegget innviet.
I 1975 var det så få barn på skolen at den måtte legges ned. Samme år ble veien fra Tromvik til Rekvik tatt i bruk.[3]
Referanser rediger
- ^ Rekvik på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 19024305 Rekvik. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 21. oktober 2015.
- ^ Ersfjordbotn i gamle dager, historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011