Reidar Kristoffersen
Reidar Kristoffersen (født 24. juli 1918 i Nedre Eiker, død 7. september 1942 ved Trandumskogen)[1] var en norsk sjåfør ved Oslo Renholdsverk, og sabotør og motstandsmann under krigen.
| Reidar Kristoffersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1918 Nedre Eiker | ||
| Død | 7. sep. 1942 (24 år) Trandumskogen | ||
| Beskjeftigelse | Sjåfør, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Osvald-gruppen | ||
Han var sønn av Amalie f. Sørlie i 1891 i Lier, og Jørgen Kristoffersen (f. 1892) i Krokstadelva. Han ble gift med Hanna Lovise f. Åsvestad fra Lillehammer i 1941.[1]
Kristoffersen var med å sloss mot Franco i den spanske borgerkrigen, og var med i krigen i Norge i 1940.[2]
Under okkupasjonen var han tilsluttet Osvald-gruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Kristoffersen under dekknavnet «Didrik».[3]
Kristoffersen deltok i sprengningen av Oslo Vestbanestasjon den 1. februar 1942.
Han ble pågrepet i Drammen samme vår (april) og utsatt for hard tortur, uten å sprekke, og dømt til døden 5. september.
Litteratur rediger
- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 67, 85, 92, 103, og 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.
Referanser rediger
- ^ a b «Oslo Østbanestasjon». kulturpunkt.org (norsk). Besøkt 20. mai 2021.
- ^ Side 777, Våre falne bind II
- ^ Bildesidene, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer (1947)