Ramaskrik

Ramaskrik er høye klagerop og bitter klage,[2] eller en storm av misnøye og voldsom protest.[3] Uttrykket stammer fra profeten Jeremia i Tanakh, den hebraiske bibelen som tilsvarer Det gamle testamentet. Det har navn etter Rama i oldtidens Israel, en landsby som lå omkring 8 km nord for Jerusalem, i stammeområdet til Benjamin.

«Ramaskrik» er opphisset skrik og forbitret protest.[1] Uttrykket har navn etter landsbyen Rama i antikkens Israel, der profeten Jeremia forteller det høres «skrik, klagesang og bitter gråt» fra stammoren Rakel. Evangelisten Matteus tolker utsagnet som et varsel om «barnemordet i Betlehem» (bildet) da Herodes ved Jesu fødsel, dreper alle guttebarn for å stoppe en kommende Messias.

I Jeremias boks kapittel 31, vers 15 heter det: «Så sier Herren: I Rama høres skrik, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For barna hennes er ikke mer.»[4] Rakel var kona til patriarken Jakob, stammora til Josef- og Benjamin-stammene og ifølge tradisjonen gravlagt i Rama.[5]

I kapittel 2 i Matteus-evangeliet i Det nye testamentet blir utsagnet tolka som en profeti om barnemordet i Betlehem, fortellinga om kong Herodes i Judea som får høre om Jesu fødsel og dreper alle guttbarn for å stanse en kommende Messias, jødefolkets frelserkonge: «Da Herodes forsto at vismennene hadde lurt ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle gutter i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. [...] Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer.»[6]

Jeremias profetord kan også forstås som at den gravlagte Rakel gråter over de døde og bortførte da assyrerne felte Nordriket i år 722 fvt., eller over jødefolket under fangenskapet i Babylon 586-538 fvt.[7]

ReferanserRediger