Røkke, eller Rykkja, er en grend i bygda Skatval i Stjørdal, Trøndelag. Røkke ligger ved Trondheimsfjorden, lengst vest i bygda, og har gitt navnet til Røkke-slekten. I middelalderen var Røkke en storgård og kirkegods. Røkke er opprinnelig en dansk form av Rykkja, og het opprinnelig Rykkvin, som betyr «rokk» – eller da den eldre versjonen av den – håndteinen. Sannsynligvis har fjellknausen sør for gården blitt sammenlignet med en håndtein, og dermed gitt gården navn. Gården ble delt i to allerede i middelalderen og siden delt en rekke ganger. Ved siden av jordbruk ble det drevet fiske i Trondheimsfjorden og etter hvert langs kysten så langt nord som til Lofoten.

Forbordsfjellet, med Røkkesdalen i forgrunnen, sett fra Røkke
Maleri av Røkkegårdene
Maleri av Røkke østre

Røkke østre rediger

Gården Røkke østre, gnr. 59/1, er på 165 dekar. og har tilhørt Røkke-slekten siden 1765. Eldste kjente bruker er John Arntsen (1663–1742). Neste bruker Nils Danielsen bygsla jorda fra 15. mars 1738 og fikk skjøte av Rein kloster den 2. januar 1765.

Gunerius Olsen Røkke (1873–1956) kjøpte gården og giftet seg med Karen Oline Kristiansdatter Røkke i 1898. Han overdro gården i 1945 til eldste sønn Kristian (født 1898), som i 1968 overleverte gården til sin yngste sønn Gudmund Røkke (født 1940). Gudmund satte opp ny driftsbygning i 1970, potetlager og redskapshus i 1987 og våningshus i 1990. Han drev med melkeproduksjon frem til 1981, mens han i dag har 130 dekar dyrket mark og produserer potet, korn og kjøtt.

Røkke nordre rediger

Gården Røkke nordre, gnr. 60/6, hadde mange eiere inntil Jens Johnsen Skeisås (født 1809) kjøpte den på auksjon den 27. august 1846 (bnr. 6) og som dødsbo den 9. april 1858 (bnr. 7). Jens Johnsen giftet seg i 1842 med Oleanna Pedersdatter Skordalstrø (født 1820), og de fikk fem barn. Eldste sønn Johan Peter druknet på sildefiske ved Garten. Nest eldste sønn emigrerte til USA i 1869. Tredje barn Anne ble gift med neste gårdeier. Tredje sønn Ole Johan emigrerte til USA i 1871. Den yngste datteren Ellen ble gift på gården Røkke vestre.

Ole Petersen Røkke (født 1850) fikk skjøte av Jens Johnsen den 21. juni 1886. Han giftet seg i 1871 med forrige eiers datter, Anne Jensdatter Røkke (født 1849). Barn:

  • Johan Peter (1871–1956), lærer og senere klokker, ordfører i Elverum 1908–1916, gift med Dortea Ottosdotter Nyberget fra Elverum.
  • Gunerius (1873–1956), gårdbruker på Røkke østre.
  • Oline (født 1875).
  • Jens (1877–1950), lektor ved Notodden lærerskole, ordfører i Notodden 1933–1937, gift med Helga Augustdotter Båstad fra Østfold.
  • Ole Johan (Olav) (1881–1956), folkehøgskolebestyrer og forfatter, gift med Andrea Pedersdotter Husøy fra Sandøy i Romsdal.
  • Ole Andreas (født 1884).
  • Peter (født 1886), neste eier.
  • Anne (født 1889), gift med Johan Mortinusen Aursjø på Røkke øvre gnr. 63/1.

Peter O. Røkke (1886–1982) overtok gården etter sin far i 1921. Han var gift med Borghild I. Skjæret og de fikk syv barn. Nest eldste sønn, Arve Røkke (født 1908), overtok gården i 1966 og leverte den videre til sin eldste sønn Jørn Christian Røkke (født 1977) i 1994.

Røkke nedre rediger

 
Maleri av Røkke nedre

Utdypende artikkel: Røkke nedre

Gården Røkke nedre, gnr. 61/1, er på 233 dekar. Første eier er Ola Pedersen Røkke (1811–1895), som var gift med Karen Johnsdatter Fløan (1825–1907). Sønnene Johan Peter (født 1851), Kristian (født 1853) og Johan Arnt (født 1859) druknet på Trondheimsfjorden den 24. februar 1887, da de skulle ro hjem etter å ha levert fisk. Siste gjenlevende sønn, Peter Magnus (født 1859), giftet seg med enken etter sin bror Kristian, Nikoline Olsdatter (født 1864), og tok også over gården. De fikk sønnen Kristian (født 1891) som ble neste eier. Nikoline hadde fra før barna Karen Oline, Ole, Kristine, Oline og Berit med første mann Kristian.

Kristian Magnusen Røkke (født 1891) giftet seg med Klara Margrete Markatrø (født 1901) og tok over gården i 1923. De fikk barna Magne (født 1921), Karl (født 1923), Malmfrid (født 1925) og Normann (født 1926). Odelsgutten Magne giftet seg med Solveig Vifstad (født 1924) og tok over gården i 1953. Ny driftsbygning ble oppført i 1964 og ombygd i 1984. Potetlager ble oppført i 1982.

Eldste sønn Knut (født 1950) giftet seg med Målfrid Flønes (født 1954) og tok over gården i 1984. De avsluttet kjøtt- og melkeproduksjonen, og har drevet med korn og poteter ved siden av svineavl. Driftsbygningen ble ombygd i 1998.

Litteratur rediger

  • Skatval Historielag: Skatval : Gårds- og slektshistorie, bind II (2002). ISBN 82-995735-0-5.
  • Olav Røkke: Folket mitt (1951). 142 sider.

Eksterne lenker rediger