Rødkritt er kritt bestående av en rødbrun farge som er et vanlig tegnemedium, tidvis sammen med kullstift. Å tegne med rødkritt har vært populært siden 1500-tallet og renessansen. Flere bevarte tegninger og studier laget av Leonardo da Vinci er i rødkritt, og har beholdt fargen så godt som uendret. Samme type fargepigmenter har blitt brukt allerede fra paleolittisk tid, og er bevart i form av hulemalerier mange steder i verden.

Fransk rødkritt-tegning med relative uvanlig fullfarge i bakgrunnen.
Leonardo da Vinci, selvportrett i rødkritt.

engelsk kalles rødkritt enten red chalk eller sanguine. Sistnevnte kommer fra fransk via italienske sanguigna.

Teknikk

rediger

Rødkritt er naturlig og hensiktsmessig for skisser, akttegning og landskapsskisser. Det er egnet for å gjengi modellering, volum og form, og dessuten menneskelig hud. I form av blyanter kan rødkritt benyttes tilsvarende som trekull og pastell. Som med pastell er gjerne et porøst papir velegnet.

Produksjon

rediger

Framstilling av rødkritt er fortsatt den samme. Råstoffet er oker i leire, som finmales og tørkes til pulverform. Bindemiddelet i stiften kan enten være på vannløst gelatinbasis (tørrkritt) – eller lages som contèkritt på hard voksbasis. Contèkrittet trenger ingen fiksering, men også streker en ikke ville hatt med blir sittende i papiret, mens tørrkrittet lar seg dempe med knettgummi i likhet med streker med tegnekull.

Til tross for navnet finnes rødkritt i en familie av ulike rødtoner, men også andre fargepigmenter som oransje, brunt, og beige (gråbrunt).

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger